Fra hjemmeskole og tilbake til skolen igjen

Nå er det et halvt år siden vi tok to av barna (Mia og Lilli) ut av skolen for å ha hjemmeskole. Det har vært både krevende og fint. Det har vært veldig spennende å gjøre våre egne erfaringer med hjemmeskole. Vi kom på tanken om at Mia skulle få ha en prøveuke på den gamle skolen sin. Altså, ikke den hun gikk på nå sist som vi tok henne ut fra, men den hun gikk på fra 1 til 3. trinn. Hun er i 6 trinn nå.
Hun selv ville veldig gjerne ha en prøveuke på den gamle skolen, noe hun har hatt denne uken. Det medfører at hun må stå opp kl 0630, og ta buss kl 07. Og jeg må innrømme jeg kanskje hadde mine tanker om hvordan det ville gå, men det har gått over all forventning. Jenta har sprettet opp og blitt klar i rekordtid.
Hun har hatt en veldig fin uke, med gjensyn av gamle venner og har også fått blitt kjent med noen nye. Etter hennes eget ønske, skal hun altså begynne der på mandag allerede. Vi støtter henne selvfølgelig i det. Jeg tror det blir kjempebra for henne.

Mia begynner her igjen.

Mia begynner her igjen.

Vi er godt kjent med denne skolen ettersom vi hadde barn der i 5 år tidligere (for 2 år siden). Den er ikke så stor, og det tror jeg passer Mia veldig bra.

Lilli fortsetter med hjemmeskole. Vi har det kjempekoselig, og hun har hatt veldig stor fremgang, spesielt i engelsk. Jeg må si at hjemmeskole er utrolig effektivt.
Jeg kan innrømme at det kan være litt vanskelig med to småbrødre hjemme (som dere kunne se i min episode av «Kjære mamma»).
Men, jeg kjenner flere som har hjemmeskole med flere barn og i tillegg har småbarn hjemme, og alle sier at det går seg til, man finner tidspunkter og det går. Og det er det jeg erfarer også.

Hvor lenge Lilli skal ha hjemmeskole, vet vi ikke. Vi tar ett år av gangen. Vi vet heller ikke hva vi gjør med småguttene, om de skal få ha hjemmeskole når den tiden kommer. Det er jo en god stund til ennå, og de skal få bli med på litt av hvert her hjemme. Jeg elsker å ha dem hjemme med meg.

Lilli skal forresten delta i undervisning i faget «Kunst og håndverk» på skolen. Dette er et fag hun elsker. Da får hun også dekket litt sosiale behov og holdt kontakten. Hun er ellers sosial når hun ønsker det og har god kontakt med jentene i klassen. Hun blir alltid invitert i bursdager og var i bursdag senest i dag og hadde det kjempegøy med de andre jentene.

Jeg vil absolutt anbefale andre å teste ut hjemmeundervisning. Hvis barnet ditt ikke vil på skolen, hvis barnet ditt har ofte vondt i hodet, i magen, ikke vil stå opp. Tenk etter om det kan være en grunn til det.
Jeg vil også anbefale foreldre å stå opp for barna sine når det gjelder leksemengde. Hvis du ser at det blir for mye, barnet får ikke nok fritid, barnet griner jeg gjennom leksene, du må krangle med barnet ditt for å få gjennomført en lekse som kanskje hadde tatt bare 15 min. Si ifra til læreren at sånn vil ikke dere ha det hjemme. Hjemme må barnet få slappe av.
Jeg sier ikke at man alltid skal droppe leksene, men følg med på mengde og hva slags lekser. Hvis det f.eks. er en lang tekst i samfunnsfag som skal leses og spørsmål som skal besvares og barnet nesten ikke makter å sette igang, så les leksen høyt og samtal om det. Hvis nødvendig skriv – ned svarene dere snakker om, for det er tross alt viktigere at barnet har fått gjennomgå stoffet enn å ikke ha gjort det i det hele tatt.
De gangene det er for mye, så ta litt av byrden ved å effektivt undervise barnet ditt selv (da tenker jeg på lekser akkurat nå). Det tar mye kortere tid OG barnet får med seg ting, enn at barne alene må dra seg gjennom stoffet og bare få det i vrangstrupen.

På en annen side, så må foreldre også si ifra hvis leksene ikke gir nok utfordring, da kan man be om mer lekser, eller hjelpe barnet til å utforske andre interesser. De fleste barn gjør egentlig det av seg selv. Det har jeg iallefall sett med mine. Barn er naturlig nysgjerrige, og hvis man bare følger med er det enkelt å legge tilrette for utvikling.

For mer om hjemmeskole og hjemmebarnehage, følg med på Facebook. 

Linda

Share and Enjoy !

0Shares
0 0

6 Comments:

  1. Du er tøff som har hjemme skole <3 Også så flott at de på en måte får velge selv <3 Dere er fantastiske mennesker.

  2. Jeg har vurdert å reise til langtvekkistan med gutten vår. Han vil ikke opp, han har vondter og griner som en stukken gris når det er lekser på gang, – selv om det er maks femten minutter i uka.

    Kanskje vi havner på samme skole … det er jo ikke lange biten fra oss. Vi får se om det går seg til eller om vi må gjøre noen grep …

    • Ja, det er lurt å se på mulighetene for å gjøre noen grep. Skolehverdagen er tross alt ganske mye av livet til et barn 🙂 Ja, kom til samme skole 😀

  3. Er der flere mil fra dere til skolen ettersom buss går klokken 7 .
    Vi tenkte en del på å sende ungene på privat skole i stedet for nærskolen før skolestart. Det ble til at det ble nærskolen, da det ble flere mil en vei til privat.Så lang skolevei hadde det blitt.Jeg synes det er så dumt att andre alternativ er så lang unna. Jeg synes offentlig skole lissom har en plan å vei i undervisningen som alle skal følge samtidig til punkt og prikke ,å det kan både bremse opp for skoleflinke og gjøre det vanskelig for de som sliter. Vet at det er tilrettelegging i skolen , men det virker ikke særlig i praksis virker det som.Bøkene og stoff skal gjenomgåes uansett.

    Dere er flinke da, får mange skoler å forholde dere til og mange unger å følge opp med skolegang. Det er supert at de får gå på skole der de selv ønsker å gå.☺

    • Det tar 15 min å kjøre bil til skolen, men bussen tar over en time fordi vi bor litt dumt til mtp buss. Den bussen som går kl 07 går ikke så langt fra oss, men kjører en lang runde før den er i byen. Hun kan også ta en buss som tar kortere tid, men da må hun til gjengjeld gå i minst 20 min til busstoppet. Må også bytte buss i byen og opp til skolen. Men hun treffer vennene sine på bussen og tar følge med dem.

      Det er nok ikke mulig å tilrettelegge fullstendig på skolen. Jeg tror lærerne gjør så godt de kan, men også de er bundet av lærepaln og regler. Men jeg tror at vi som foreldre i større grad kan være med å tilrettelegge for barna vår sånn at det blir overkokmmelt. F:eks. les naturfagleksa høyt for dem og samtal om det istedenfor at de er overlatt til seg selv med det og nesten ikke får meg seg noe. Det er jo så dumt å gjøre leker bare for å gjøre det for ikke å få anmerkning. Da er det bedre at foreldrene tar på seg lærerhatten litt og underviser dem sånn at det kan ha større mulighet for å henge med på det på skolen.

      Ja, klart det er mye å følge opp. Glad jeg ikke jobber altså, skjønner nesten ikke hvordan jeg skulle rukket alt 🙂

Comments are closed