For noen få dager siden så jeg et bilde av en kake på facebook. En venn av meg hadde bursdag og jentene hennes hadde pyntet og skrevet på kaken:

Er ikke det en fin kake? Laget med ekte kjærlighet. Dette er ikke den første kaken jeg har sett som barn har laget til mammaen sin, og jeg har også sett kort og tegninger som barn har laget til sin mor.

Dette fikk meg til å tenke; » Hvorfor er barn så veldig glad i mammaen sin?»
Så jeg tok en spørre runde blant mine egne barn, og her er svarene jeg fikk.

«Hvorfor er barn så veldig glad i mammaen sin?»

– Fordi barna har vært i magen til mammaen, og fordi hun er snill.

– Fordi de har vært i magen hennes, og så har hun tid. Pappaen må jo jobbe, men du mamma, du har tid.

– Fordi de har jo vært i magen hennes, liksom, så når de kommer ut vet de jo hvem mammaen er. Med pappaen er det liksom sånn «Hvem er du?». Men etterhvert blir mange barn pappadalter også, da.

– Fordi mamma gir barna alt de trenger, og jeg kommer til mamma om natten, og så passer hun på meg.

– Fordi det er mammaen som KAN tingene, det er hun som har tid. Barna lager kake til mammaen fordi hun lager kake til barna.

Det at barna har vært i magen til mamma, går igjen flere ganger. Så allerede der blir båndene knyttet, etter disse svarene å dømme. En annen ting som går igjen er at mor har TID, det er noe barn setter pris på.