Foretaksomme lille Mika, som er det eneste barnet hjemme nå i ferien, var storfornøyd da han fant en pakke mel i skapet. Han fikk strødd litt mel utover gulvet før jeg rakk å ta fra han melet. Han var så glad, han løp frem og tilbake i melet og bøyde seg ned og kjente på det med hendene.

Mitt umiddelbare innstikt er: Fei opp melet, mel skal ikke være på gulvet.
Så jeg feier opp. Mika klamrer seg til melet på gulvet så lenge han kan og til slut står han kun på en liten flekk med mel.

Han hadde det jo så gøy! Jeg fikk litt dårlig samvittighet av å ta fra han denne store gleden. Men jeg er jo litt redd for at det skal utarte seg. Vil jo ikke at dette skal bli en vane liksom.

Jeg tror alle barna mine har hatt en eller flere hendelser med mel. Verst var Silje som virkelig rakk å strø om seg før jeg oppdaget det. Det ble tatt bilde av den gangen for endel år siden. Faktisk fikk vi litt av det på film også. Noe som barna elsker å se nå i ettertid.