Hvorfor bør barn gå i barnehage?
Vi så på Skavlan på fredag, og der var Gerd Kristiansen gjest. Hun ble spurt om hva hun mente med at «Kvinner bruker morsrollen som en unnskyldning for å ikke jobbe fulltid», som hun uttalte sommeren 2013. Det husker jeg godt fordi jeg ble innvitert til en radiodebatt i den sammenhengen.

Hun svarte med at det var «en bisetning i den store sammenhengen om kampen for de kvinnene som virkelig VIL jobbe, for heltidstilinger. Fordi det er ikke alle som FÅR jobbe fulltid selv om de vil. Det at noen velger å være hjemme er med å underbygge det at kvinner ikke er helt likestilt med menn. Videre sa hun at man oppnår ikke likestilling før kvinner står i den situasjonen at de kan forsørge seg selv. Derfor er det viktig at kvinner er  ute i arbeidslivet. Sånn er det bare».
Må bare skyte inn at jeg har stor respekt for Gerd Kristiansen altså. Man kommer ikke til en slik posisjon uten å ha bein i nesa. Og det er bra at hun kjemper for kvinner som ønsker å jobbe. Jeg er jo ikke der, for jeg ønsker jo å være hjemmeværende enda litt til, så jeg er ifølge henne med på å underbygge at kvinner ikke er likestilt med menn. Det må jeg bare beklage, for det er ikke det jeg mener med å være hjemmeværende altså, og det tror jeg heller ikke mine venner som er hjemmeværender har som grunn heller.

Men jeg tenkte: Nei, det er ikke bare sånn. Det er bare sånn for deg fordi du tenker slik.
Jeg forstår jo at jeg, i følge det hun sa, er et hinder i denne kampen ettersom jeg ikke forsørger meg selv. Jeg er altså ikke likestilt (med min mann). Min mann forsørger hele vår familie. Jeg er stolt av ham for dette. Min økonomiske oppgave i familien er å få midlene til å strekke til. Vi samarbeider, og hos oss, som er en stor familie (to voksne og snart 8 barn) synes vi ikke barna er tjent med to stk som stresser rundt og jobber, som ofte er det mannen min gjør. Det hadde ikke vært gunstig for familien om begge oss to var like opptatte med jobb. Derfor har vi fordelt det litt annerledes enn de fleste andre. Vi vil ha litt ro også.

Jeg kan si som så at man oppnår ikke likestilling før kvinner i dette landet kan velge selv om de vil levere barna i barnehage og så dra på jobb, eller om de vil ha barna sine hjemme i noen år og heller jobbe senere, uten at de blir sett ned på.

Barna blir jo merkelig nok sjelden nevnt i sammenheng med likestilling. De som velger å være hjemmeværende gjør det jo nettopp pga barna. De ser et stort ansvar i det å oppfostre barna helt selv, og de ser en stor verdi i å ha mye tid sammen med barna sine. De finner stor glede i å være hjemmeværende med barna sine.
Men dette er altså ikke helt greit lenger. De som er hjemme med barna sine kjenner på motstanden mot dette hele tiden. Motstanden kommer gjennom politikere og fremtredende ledere som uttaler seg negativt om temaet. Det er ikke så rart, for når du er i en bestemt boble så blir det kanskje vanskelig å tenke annerledes? Motstanden kommer også gjennom tusenvis av kvinner som tror på alt som blir sagt og som mener at kvinner (alle som en) BØR jobbe, og at barna har det best i barnehagen. Det koker ned til dette: Kvinner bør jobbe, og barn bør gå i barnehage.
Men hvorfor det?

Hvorfor bør kvinner jobbe? Hvorfor bør de det når de har fått barn og de ønsker å være mer tilstede og har ordnet det slik at de har muligheten til det. Hvorfor bør de heller jobbe da? Hvorfor skal de da gjøre noe annet enn det som er den store drømmen deres?

Åja….nå kom jeg på det: Karriere, selvrealisering, pensjonspoeng, penger, likestilling, selvstendighet, uavhengighet, bnp, de må bidra i samfunnet.
Det er sant, alt dette er jo det viktigste som finnes, og dersom man passer på sitt eget barn bidrar man jo ikke i samfunnet.

Og hvorfor bør barn gå i barnehage? Dersom mor er engasjert i morsrollen og mer enn gjerne ønsker å ha sitt barn hos seg så lenge som mulig. Dersom hun sørger for barnets nødvendigheter både i form av stell, kos og annen stimulering, hvorfor bør barnet helst gå i barnehage da?

Åja…nå kom jeg på det: Fordi mor bør jobbe (pga karriere, selvrealisering, pensjonspoeng, penger, likestilling, selvstendighet, uavhengighet, bnp, hun må bidra i samfunnet) og pga sosialisering. Fordi sosialisering kan kun skje i barnehagen og det bør starte fra ett års alder. Mor, far og søsken holder nemlig ikke til det etter at barnet er fylt ett år.

Mor bør jobbe og barnet bør gå i barnehage pga bnp, altså. Tilknytning og familieverdier kan man bare se bort ifra. For det går fint an å «fjernstyre» tilknytningen og oppdragelsen. Den tiden familien har sammen etter barnehage og jobb (3-4 timer?) er mer enn nok. Mer trengs ikke.

Nå er jeg absolutt ikke imot at kvinner jobber. Jeg blir bare så lei denne enorme motstanden mot det å være hjemmeværende.
Jeg synes ikke kvinner bør presses ut i jobb så fort som mulig etter at de har fått barn. Dersom hun selv ønsker det, er det helt ok, og da burde det være fullt mulig for henne, men hun burde ikke føle det som et press, for det er det mange som gjør.

Jeg anser meg selv for å være feminist. Jeg synes kvinner skal ha samme lønn som menn for den samme jobben. Jeg synes kvinner skal ha de samme mulighetene som menn. Kvinner skal kunne ta den utdannelsen de vil og kunne ha den jobben de vil. Men en kvinne skal også kunne være hjemme med barna og heller jobbe senere hvis det er det hun vil.

Men det er andre, mye større problemer for kvinner på verdensbasis enn om kvinner her i Norge er hjemmeværende eller ikke. Det er egentlig et ikke-problem i forhold til mye av det som skjer utenfor landets grenser.
Men litt viktig er det likevel, for siden det stadig kommer bølger av motstand mot det å være hjemmeværende for å ta seg av sin familie (som forresten er samfunnets grunnleggende enhet og er vel verdt å ta vare på og jeg fatter ikke at det er så ille for enkelte at noen kvinner ønsker å gjøre dette på fulltid ), er det alltid godt å se at det finnes en annen stemme, en motvekt der ute. Av og til kommer det fra meg og av og til fra andre.

Dette var mitt lille hjertesukk denne gangen.