Takk for at jeg ikke ble advart!

Jeg har fått 6 barn på 10,5 år. Det var ingen som advarte meg. Ingen! Jeg får ofte spørsmål om hvordan jeg klarer det. Noen ganger skjønner jeg det ikke selv. Noen ganger vet jeg ikke hvem jeg er nesten engang. Noen ganger tenker jeg på hvordan det kunne vært om noen advarte meg litt! Om noen kunne fortalt litt om hvordan det faktisk er å ha så mange barn så tett, før jeg hoppet i det selv. La meg fortelle dere hvordan det er:

De ødelegger ting: De skyver cd-plater bortover gulvet med den riktige siden ned, de putter ting inn i alle åpninger og luker som dvd-spillere, brødristere, tenninga i bilen og lignende. Om det blir ødelagt? Ja, så klart! De roter bort kodedingsen til nettbanken selv om du la den på et lurt sted. De river ned alt, du har forkostblanding over hele kjøkkenet, ikke bare det tørre, men melk også! Når den minste ikke vil ha mer mat, havner maten på gulvet selv om du sitter parat til å forhindre det. Og de griiiner og gnåååler i tide og utide, spesielt når du prøver å ha en telefonsamtale, eller du prøver å slå av en prat med en du treffer i butikken. Det kan du bare glemme. De høre ikke hva du sier hvis de ikke vil høre deg, de har svært selektiv hørsel. Og de slår seg hele tiden; detter ned og dunker borti og skaller og skrubber og brenner seg, får stikk, brennesle, klemmer fingre…alt mulig rart hele tiden!! Ja, når du har 6 stk barn, er det hele tiden! Og de legger seg ikke. Vel, noen er flinke og legger seg kl 20.00. Men ikke alle. Alt som heter kjærste-greier har du ikke tid til. Du får ikke sett en hel film, eller fulgt med på noe på tv. Ikke før kl 23 iallefall. Det gjorde jeg da jeg hadde tre barn. Nå må meg nøye velge meg ut maks ETT program jeg kan følge med på. Men jeg har ikke tid til det heller, jeg har det på opptak og ser på det i helgen.

Rot, det er konstant rot! I skrivende stund ligger det en haug med jord nedenfor vinduskarmen. Ett av de eldre barna har plantet et tre (?) der, og den yngste i flokken rev ned potta i jakten på en flue. Det er klær overalt, og sko og leker. Det er et mareritt å få de til å være med på organiseringen min. Hele tiden må jeg tenke ut nye og morsomme og attrkaktive måter å få de til å rydde på.

Så er det lekser, da. Og fritdisaktiviteter. Uken består kun av at du står opp på mandagen og segner om på fredagen. Det som er i mellom merker du ikke, for du er blitt en maskin som bare gjør det som skal gjøres, det går helt på autopilot. Noen ganger kan det føles som om mannen din er mer en kollega i familiebedriften, for dere er hele tiden så opptatte med å tjene penger og å gjøre husarbeidet at dere har ikke alltid tid til å oppføre dere som kjærester. Og når dere engang skulle være opplagte til det og faktisk ha tid også, ja da kan du regne med at babyen våkner. Vi pleier å si at vår lille har «kosealarm»: Skal ikke ha noe av noe kos  her, nei!

Vel, mange spør meg hvordan jeg orker, hvordan jeg klarer det. Dette er mitt svar:

Jeg våknet i dag med en deilig liten tass i senga mi. Det gjør jeg hver dag. Vi koser og koser og koser, så står vi opp. Så piplet det opp en liten jente, opplagt og glad. Hun la armene rundt halsen min og sa: » Mamma, vettu». Hun har verdens rundeste ansikt. Etter en liten stund kommer enda en kosete jente opp, så full av liv og eventyrlyst og gir meg en kjempelang klem. Hun strener rundt i nattkjolen til langt ut på dagen og tar livet med et smil og lærer meg at man ikke skal stresse. Guttene er bestevenner, jeg har ikke sett maken. De sloss aldri, faktisk. De passer på hverandre. En av dem gir 2-åringen frokost mens jeg dusjer. De spiser sammen, ler og tuller. Barnelatter er det mest ekte som finnes. Alle forguder 2-åringen!  En av jentene plukket blomster til meg. Den minste jenta hjalp meg å klippe gresset. Den eldste gutten passet på 2-åringen fordi han var redd for gressklipperen. De tar så godt vare på hverandre. Så ler de så mye!! Alt blir lettere med en liten hjerteknuser, selv om han er årsak til mye ekstra jobb for meg. 12-åringen ga meg en klem før hun dro til Oslo med pappa’n. Noen dager før var hun barnevakt for alle sammen. Av og til spør hun 6- åringen om hun ikke vil overnatte inne på hennes rom. Ofte står det mer enn ett barnerom tomt om morgenen, og jeg finner alle sovende inne på samme rom. De er rett og slett flokkdyr. Det er koselig at de liker å være sammen. 7-åringen har fortalt meg en morsom vits i dag, mens 11- åringen stod ved siden av og holdt på å le seg ihjel. 7-åringen er veldig kjærlig og kysser meg mange ganger hver dag, samt at han sier han er glad i meg og at jeg er fin og snill. Det sier han hver dag. Jeg hadde med 11-åringen i butikken i dag. Han kjøpte en is til meg (som jeg betalte, da), og den var kjempegod. Han pleier å sette på musikk som han vet at jeg liker godt. Han er en beskytter for sine småsøsken og en fredsstifter i familien. Hver dag oppdager jeg noe nytt gjennom barna. Jeg oppdager på nytt og på nytt hvor fascinerende en flue kan være, eller en mark. Ting jeg normalt hadde glemt for lengst om det ikke var for eventyrlystne små. Det er så mye kjærlighet i søskenflokken. Den gjør seg gjeldene innimellom alt, hele tiden, mange ganger hver dag. De er uvenner og blir venner fort igjen, ofte uten min hjelp. Så sier de så mye morsomt; 6-åringen spurte meg om det fantes troll. «Nei», sa jeg. «Fins det monster?» spurte hun videre. «Nei», sa jeg. «Fins det spøkelser?». «Nei», sa jeg. «Fins det rompetroll?» spurte hun. «Ja, sa jeg. » Er rompetroll onde?» spurte hun med store øyne. «Nei», sa jeg. «Er de snille?», spurte hun. «Eh…ja…», sa jeg med lattern i halsen. Hahaha!  2-åringen lærer nye ord hver dag. Han bruker fortsatt ordet «katt» om tog, men vi skjønner hva han mener. Det å holde en sprellende livlig baby er så deilig. Det er smart å ha en liten baby. Det er så mye trøst og kos og kjærlighet. De får deg til å glemme egne skavanker, mangler og problemer. De får deg til å smile. Jeg savner dem når jeg bare har vært i butikken. Når jeg kommer hjem, etter bare å ha vært borte i 20 min, strømmer de til når jeg kommer og da har de savnet meg og kan ikke vente med å klemme meg før jeg har båret inn alle posene. De er litt av en gjeng, de er mine helter! Dagene er spekket med underholdning, kos, latter og kjærlighet.

Jeg ville ikke gått glipp av dette for alt i verden.

Så takk for at jeg ikke ble advart!

Alle-vi-2.jpg

 

Ps. I skrivende stund får jeg en sms fra mannen min som er på Oslo Live(klokken er 0030: «Fatter ikke at jeg er her og ikke hjemme med deg <3 » 🙂

OG jeg sitter oppe og venter på ham til kl 01, selv om jeg ikke så sms’en hans før leeeenge etter at han sendte den. Så da er vi jo kjærster alikevel, da! 🙂

Linda

128 Comments:

  1. Hei Linda! Magne fra VG her. Nå har jeg lagt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, kanskje poster jeg det på Facebook http://www.facebook.com/lesernesvg og twitter http://twitter.com/lesernesvg også 🙂

    • Ojojoj! Jeg var ute på en liten gå-tur jeg, bare… Så kommer jeg hjem til dette! Det var jo utrolig hyggelig! Det er selvfølgelig bare å poste det:) Takk skal du ha:)

  2. “Fins det rompetroll?” spurte hun. “Ja, sa jeg. ” Er rompetroll onde?” spurte hun med store øyne.
    Søteste kommentaren da 🙂

  3. Terje Sørensen

    Jeg likte svaret ditt, og skjønner at du ikke ville ha gått glipp av dette for alt i verden. Dette minnet meg på min egen barndom, og mamma som fikk seks barn på åtte år fra 1942 til 1950. Forskjellen er bare at mamma fikk tuberkulose, og pappa stakk av med en annen dame, så hele søskenflokken ble spredt for alle vinder. Etter et år på sanatorium samlet mamma ungeflokken igjen, og oppfostret oss alene gjennom vanskelige økonomiske kår. Hvordan mamma klarte dette er det mange som har undret på, men hun sa alltid at kjærligheten til ungene ga henne all den kraft hun trengte. Lykke til videre. Søskenkjærligheten blomstrer fortsatt mellom oss 60 år etter.

    • Så fantastisk! Flott gjort av moren din. Ja, det er nok den kjærligheten som gir oss den kraften som trengs! Og familie er jo det aller viktigste å ta vare på. Jeg er fan av moren din, merker jeg:) Må ha vært litt av en dame!

      • Terje Sørensen

        Hun var nok litt av ei dame, men det er du også. Takk for din velskrevne beretning. Den varmet et hjerte i en heller kjølig sommer.

  4. Du er heldig! for noen som ønsker seg barn, må smøre seg med tålmodighet og er heldige bare de får ett barn…

    • Ja det er sant! Jeg er svært heldig som har fått 6 barn, det er jeg klar over. Jeg har venner som har slitt og fortsatt sliter med å få barn. Det er fantastisk med barn enten man har ett eller flere:) Håper det klaffer for deg snart:)

  5. Det er vel egentlig ikke før man vet at man ikke kan få barn før man vet hvor bra det er å kunne få det?

  6. knall bra skrevet,ble helt rørt av det du skrev.
    Jeg har selv 2 barn jeg aldri kunne vert uten,så jeg sjønner deg godt at du koser deg med 6 nydlige barn:)

  7. Så flott innlegg!! Blir helt rørt 🙂

  8. Interessant lesing. Fantastisk =)

  9. Herlig å lese dette! er selv mamma til 3 tette 🙂

  10. Maria Kristiansen

    Fantastisk lesing. Kjente meg mye igjen der, men har «bare» 3 stk selv ( iløpet av 5 år, minste er 10 mnd) og tenker å stoppe der. Nok for meg kjenner jeg. Men hatten av til deg som klarer av 6 stk.

    • Takk! Vet du! Det er nesten lettere nå med 6 barn hvor den eldste kan passe de små mens jeg er i butikken og sånt… enn da alle var små. Da måtte jeg jo ha med alle hele tiden, for mannen min jobbet sent. Men litt mindre husarbeid var det jo….
      Lykke til videre!

  11. Kjempehyggelig å lese dette innlegget, og fantastisk at du holder positiviteten og gløden oppe!

    Har selv 12 søsken, så vi er totalt 13 barn. Og vi har mange ganger spurt mamma om hun noen gang angret seg på noen måte, men da svarer hun at hun hadde angret om hun hadde vært foruten oss, for alle har vært en stor berikelse for henne. Noe jeg tror du kan kjenne deg igjen i, på tross av maset barn kan bringe meg seg!

    Lykke til og stå på videre i livet!

  12. For et herlig innlegg! Nå har jeg ingenting å sammenligne med, siden jeg og samboeren bare har en katt vi passer på=) Jeg hadde en storebror jeg mistet når jeg var 15, og jeg kjenner mye igjen i det at søsken passer på hverandre=) Takk for at du fikk meg til å smile, og takk for dine erfaringer om hvordan det er å ha barn=D Få eller mange!

  13. Ååhh! Så fin lesing! 🙂 Den trengte jeg! Har 3 barn selv, hvorav to av dem er tvillinger på 4. Jeg er » noe» over 40.. Etter å ha fåttt en sykdom som ikke «syns» – -og jeg synes litt synd på meg selv – er det å ha små barn igjen blitt et ork for meg. Men blir veldig inspirert av det du skriver. Jeg glemmer alt det positive i hverdagen som du skriver om. Det skjer faktisk MEG også!!! Takk for inspirasjon. Klem – og lykke til videre med dine 6 herlige unger!! :)))

    • Takk for gode ord! Hehe, ja det er mye pes, så da er det viktig å legge merke til alt det som er så godt og fantastisk også:)

      Stor klem tilbake. Og god bedring og lykke til videre!

  14. hey hey sååå kos og lese,stå på vi er så heldige som har så mangen barn..hehehe jeg har selv 7 stk 6 jenter og 1 gutt….de bringer såå mye glede,kjærlighet og kaos i hverdagen heheh kunne ikke vært foruten de små rompetrollene mine…jeg er rikt velsignet..40 år mamma til 7 friske engler hehehe og bestemor til snart nr 3…

  15. Wow, så moro lesing! Har akkurat fått min første gutt, seks uker gammel. Han er veldig snill han altså, men ting tar jo lenger tid, mer klesvask og div rydding. Så jeg tar av meg hatten for deg med dine 6 barn. Skal tenke på deg når jeg synes det blir «mye» med den ene lillemannen jeg har nå 😉 Lykke til videre 🙂

  16. Bra skrevet!
    Ingenting er som en stor søskenflokk. Det er fatastisk og vokse opp i en stooor familie.
    Selv har jeg 13 søsken og jeg elsker at vi er så mange. Det er mye trygghet og glede med mange søsken.
    Nyt den hektiske hverdagen og all gleden barna gir.

  17. Herlig skrevet og så enig 🙂
    Har selv 6 barn, bare jenter, hvorav ei liten engel, nu er minste jenta konfirmert og storesøster 28.
    En herlig gjeng gode venninner idag 🙂
    Kos deg og nyt øyeblikkene.
    Klem fra Sissel

  18. Heiii

    Så flott skrevet av deg… Jeg har selv 3 barn som ble født under et år. Jeg forstår deg kjempe masse, men denne kosen ( Kjærligheten ) Er vært alt !!

    Lykke til masse 🙂

    Hilsen Maria 23 år med 3 tette.

    http://www.mariarustad.blogg.no

  19. Så herlig innlegg! Man trenger å stoppe opp litt alle og enhver og se hva man har. Lykke til videre med ungeflokken din:)

  20. Du har såååå mange barn – likevel er du verdens beste barnevakt for mine, og alltid like blid. Du er min helt, og jeg er så stolt av å kjenne deg!

  21. SÅ herlig innlegg! Sitter her med klump i halsen og ler og gråter heheh 🙂 Er høygravid og venter min første lille gutt, og man tenker jo at det blir slitsomt, men så er det alle de små herlige tingene man kan glede seg til! Lykke til med familien 🙂

  22. veronica bigset

    Hei Linda
    Må være første innlegg, eller blogg på vg som jeg noen gang har lest.
    Kjente meg godt igjen. Men jeg har ikke fått så mange som deg, enda iallefall, men var noen år med 3 små på en gang, tvillinger og ei jente til, hektiske greier som skal klaffe med ett liv utenom familien også. Nå, 21 / 16 / 16år etter den første har jeg igjen en deilig skapning på 3,5mnd, mammas lille gullgutt. Og tenker, skulle vi kasta oss på en til med en gang?
    Well…blir 41år til høsten, så kanskje det er påtide å gi seg 😉
    Lykke til med deg og dine =))

    • Så utrolig smigrende at du valgte MITT innlegg som den første bloggen du trykket på på vg! Så hyggelig! Tusen takk!
      Hehe, ja hvorfor ikke kaste seg på en til mens du er igang? Du har jo noen år til på deg:) haha. Så herlig med en sånn liten attpåklatt nå! Det må være stor stas! Gratulerer, og lykke til videre:)
      Stor klem!

  23. Det var go’innlegget sitt det! Utrolig flott fortalt=)

  24. En fantastisk flott beskrivelse av hverdagen deres som vi kan kjenne oss igjen i….mer eller mindre. Tøffe tunge tak og et utall med utfordringen….men minst like mange gleder. Man kan jammen lure på hvordan man fikk kabalen til å gå opp, både tidsmessig og økonomisk. Da mine fire små med 10 års mellomrom var barn alle, pleide vi å «samle på minner». Disse minnene tar vi frem i dag når alle er nesten voksne…bortsett fra attpåklatten på syv år som er tante til to.
    Takk for at du delte disse tankene med oss!!!

  25. Helt enig med deg når det gjelder at mange barn er litt slitsomt, men det er så mye mer koselig en hva det er slitsomt 😉 Da jeg selv er eldste mann i en flokk på 12 barn (samme mor og far).

    • Eldstemann i en flokk på 12! Ja da vet du jo endel om hva det innebærer:) Ja, det ER mye mer koselig enn hva det er slitsomt, det er helt sant!
      Takk for kommentaren din!

  26. Likte dette innlegget veldig godt, jeg har ofte spurt Mamma hvordan hun har klart det, vi er også seks barn..Tre gutter og tre jenter:) Forstår det hele litt bedre nå etter å ha lest dette, dere er noen fantastiske kvinner!

  27. Så flott skrevet. Jeg kan faktisk skrive under på at dette er sant !!!!
    Jeg er også 6 barnsmamma (på 36) med barn i alderen 2,5 -14…. (alle med samme mann)
    Til høsten har jeg bare en igjen hjemme, som nok må få gå litt i bhg – hun er jo så godt vant til å ha mange å leke med rundt seg….
    Tusen takk for et flott innlegg, – og jeg er overbevist om at barna dine vil se tilbake på denne barndommen med stor glede og takknemmelighet – og mange gode minner fra en så tilstedeværende mor som deg!

  28. Er med tårer i øynene jeg leser innlegget ditt! Fantastisk familie!! Tenk å få en sånn oppvekst som dere gir barna deres! Hærlig!!

  29. Jeg forstår akkurat hva du mener. Selv har jeg bare et barn, og vi hadde en stri tørn når han kom til verden. Nå prøver vi på nr to og jeg har fått kommentarer blant annet fra svigermor på «vi hadde forstått det hvis det bare ble ett barn». Men jeg har mer å gi, og ønsker meg akkruat mer av den kjærligheten du beskriver. ALT er glemt og tilgitt når barna smiler mot deg med hele verden i sine øyne. Jeg fikk forøvrig tårer i øynene av å lese dette. Stor klem til deg!

  30. For en flott og inspirerende blogg! Her venter vi vårt 4 barn… Vårt første felles da 🙂 Og når jeg leser dette, så bare gleder jeg meg ennå mer 🙂 Det blir hektisk, men det er verdt det!

  31. Herlig innlegg.. Kanskje jeg kan bruke noe av dette for å overtale min samboer om en stor ungeflokk. jeg har alltid ønsket meg mange barn. Nå som jeg «bare» er 28 of får mitt andre barn, så ser jeg at drømmen om 4-5 barn fremdeles lever.

    • hehehe, ja det er jo verdt et forsøk! Han må jo bare få lyst på flere barn, hahah! Du rekker fint å få flere barn når du bare er 28! Stå på og lykke til videre!
      Klem!

  32. Skjønner at du vil ha 2 eller 3, men jeg skjønner ikke at du vil ha 6.
    Og advare deg før du får 6 barn kan vel ingen, men alle 6 kom vel ikke på en gang…..

    Jeg har ikke barn, men vurderer å lage noen.
    Er 37 år og har aldri hatt noen TRANG til å få barn, men såklart er det noe man tenker mer på ettersom årene går.
    Noe av det du skriver er det jeg er redd for. Hva om jeg angrer på at jeg har fått barnet ? Jeg tror jeg vet hva svaret vil bli her, at det angrer man ikke på. Men hva med all tiden til seg selv som forsvinner, alt som blir ødelagt, all skriking, all kjærestetid som forsvinner ?

    Som du åpenbart forstår har jeg ikke peiling……Må bare si at jeg beundrer deg for dine valg uansett !

    • Jepp, det er som jeg sier, ting blir ødelagt, det er støy, du må selvfølgelig avse mye av tiden som går til deg selv. Men for meg er det jo nettopp DET jeg vil bruke tiden min på. vel, kunne nok ønsket meg mer tid til trening ogsånt av og til, altså, ja andre ting også. Men det er en tid for alt. Å ha barn krever mye offer. Men jeg har aldri hørt om noen som angrer. Kosen overgår alt slitet, selv om det ikke alltid føles sånn. Kan føles helt håpløst noen ganger, men så er det disse stundene med så enorm stor lykke også, som bare feier bort alt som er negativt:)

      Lykke til!

  33. Det høres ut som at du har funnet oppskriften på lykke! Kos deg med dine 7 🙂

  34. For et nydelig innlegg, Linda. Her sitter jeg på jobb med og sipper! Jeg har to små barn, og jammen tror jeg ikke det blir en til snart.. nå ble jeg inspirert! For en flott gjeng du har! Tusen takk for at du delte dette.

    Klem fra Kristin

  35. Så godt å lese ærlige blogger om familielivet! Når man får så mye kjærlighet og omsorg tilbake blir det veldig ledd å leve med rot, stress og krangling =) Du får meg til å ønske meg en DIGER familie =P

  36. Bare hyggelig! Lykke til med familieforøkelse!
    klem

  37. Å, for en velsignelse!! Selv har jeg bare to, men kjenner igjen det du skriver om rot og jobb. Vendepunktet kom for meg da jeg forsto hva Anna Wahlgren mente med Sosial delaktighet. Hjemme hos oss hjelper ikke barna til, de er delaktige i den daglige kampen mot rot. Alle vinner på det, og huset flyter ikke lengre. Stolte er de også, for «de andre klarer seg dårligere uten meg!»
    Mange varme tanker, og noen misunnelige også!

  38. Den boken har jeg hatt siden jeg fikk min første:) Hatt mye nytte av den. Det er veldig viktig at barn føler at familien klarer seg litt dårligere uten det. Bygger selvtillitt:D

    takk for gode ord!

  39. Så herlig å lese! 🙂 Takk for at du deler. Selv har jeg seks yngre søsken, og nå som vi alle er «store» (jeg er 28, yngste er 13) så er jeg så utrolig takknemlig for at jeg har en stor søskenflokk!! Vi har et unikt samhold, og selv om vi er veldig forskjellige alle sammen så er vi veldig avhengige av hverandre.
    Jeg håper inderlig jeg greier å å hjelpe min egen (lille) terror-trio til å få det samme båndet som mine foreldre bidro til å gi oss.
    Jeg synes det er hektisk med mine tre små, jobb og studier – og kjenner meg veldig igjen i det med å gå på «autopilot» og glemme at man er kjærester. Men når jeg virkelig tenker over det så er man jo NØDT til å være gode kjærester og samarbeidspartnere for å få hverdagen til å fungere. 😉

    God sommer til deg, mannen og den flotte gjengen din!

    • Ja det er akkurat sånn son du sier. Når ting fungerer er det et tegn på at man er kjærster selv om man ikke har tid til å føle så veldig på det hele tiden. Men men har jo sms og FB, da 🙂 Jeg og mannen min kommuniserer mye der:), Og er prøver å ha en date hver lørdag. Barnevakter blir flittig brukt, eller bare den eldste hvis hun er hjemme. Besteforeldre er gull verdt!

      God sommer til deg og dine også!

  40. Flott innlegg! Du viser en fantastisk mammaglød, som man bare kjenner til dersom man har barn selv 🙂 God skrevet!

  41. For et fantastisk innlegg! Har selv fire barn som jeg fikk i løpet av 6 år og ville ikke vært foruten for alt i verden <3

  42. For et herlig innlegg 🙂 Jeg er selv mor til «bare» 2 som jeg er alene med, men kjenner meg godt igjen i dette innlegget 😉 Flott gjeng du har.

  43. Hei Linda.

    Jeg husker en dame med stoort smil om munnen,den gang var du dagmamma for min og hadde
    bare fått tre av dine seks engler.
    Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen du er min store helt og et utrolig varmt menneske og
    lykke til viderer og jeg gleder meg til å se bilder av nr 7 snart???

  44. Fantastisk innlegg! Nå ble jeg plutselig mye mindre bekymret for familieforøkelsen vår om 6 uker 🙂 (vi går fra 2 til 3 barn, og setter nok strek der)

  45. pappaeksperimentet

    Dette er flott lesning for en pappa som ønsker seg storfamilie! Jeg vokste opp som enebarn, og syntes det var utrolig kjedelig. Derfor har jeg alltid sagt at jeg skal ha flere barn selv.

  46. Herlig! Jeg har bare 4 på fem år- nå er de 19, 18, 16 og 14- og kan garantere at det er like mye leven og rot nå som da de var små! Men jeg ville ikke vært dem foruten!

    Kos deg med dine, og hold godt på kjærestetida:-)

    • Tusen takk, Marit! Ja da vet du hva dette dreier seg om. Regner ikke med mindre rot når de blir eldre, nei. Kanskje mindre barneleker og lego ogsånt, men mer annet rot, hehe.)

      Kos deg du også!

  47. Fantastisk beskrevet! Har to tette på 1,5 og 3 år. Full fart hele dagen og kjenner d er slitsomt innimellom, men så har du alle de øyeblikkene du snakker om så bare gjør at du glemmer alt det slitsomme, rotet og skittentøyet. 🙂 Selv med bare to kjenner jeg meg veldig igjen, og er litt smårørt her. 🙂 Lykke til videre. 🙂

  48. Jeg kjenner meg igjen! Jeg har riktignok «bare» fem og det i to kull i alderen 16-0 og jobber vitterlig full stilling, men jeg kjenner igjen mye av det du beskriver.

    Koselig lesning!

  49. Herlig lesning 🙂
    Sitter her med tårer i øynene. Men det er ikke fordi det er trist, men fordi hormonene raser i kroppen om dagen og jeg blir rørt over det meste 🙂
    Gleder meg stort til å bli mamma for første gang om noen måneder, men tar meg av å til i å tenke på om hvorvidt jeg kommer til å klare å nyte det imellom jobb, huslige aktiviteter, barnehage og skole (etterhvert). Men når du klarer det med seks barn, så skal vel jeg klare det med ett 🙂

    Igjen, kjempeflott innlegg 🙂

    • Hehe, ja dette greier du vettu! jeg begynte med ett jeg også. Da jeg skulle ha nr 3 lurte jeg på om jeg ville greie det… Du vokser med det!
      Takk for god tilbakemelding!

  50. En flott beskrivelse av en helt vanlig hverdag her 😉 Endelig noen som tør å være ærlige og forklare både og ang barn 🙂 Alle jeg kjenner har det alltid ryddig og alltid rolig osv… Jeg som fikk mitt 5 barn da jeg var 25 år kjente det var noe av det værste jeg kunne høre. Folk med barn som liksom hadde det perfekt. Jo mer jeg hørte jo mer ryddet og peste jeg for å ha det «normal» 😛
    I dag kjenner jeg at jeg blåser lang marsj i hva alle sier, barna overgår alt! Storkoser meg også med min 5 små, og gleder meg til 2 skolegutten skal begynne på skolen. Det er et milepæl, stor gutt. Wæ!
    Godt å lese her ang søskenkjærlighet! Tenk så mye glede dem har av hverandre!
    Kommer nok hvertfall en til her 😉 Om noen år, nå minsten er blitt litt større. 😉
    Lykke til videre til deg! Nydelig lesning!

    • Takk skal du ha , 5-barnsmor! Du har jammen stått på bra du og da! Lykke til med en til når den tiden kommer! Så flott at vi er flere! Enig med deg, et ryddig hus er ikke målet. Jeg har aldri klart å ha hele huset ryddig på en gang:) Men det er jo ikke det viktigste heller:)
      Klem!

  51. Å, tusen takk for en ubestridt höydare i dagens nettsurfing! Utrolig vakkert og rørende! Med nummer tre i løpet av kort tid på vei (jippi!! Og hurra!!!!), lurer jeg på om du har noen refleksjoner rundt hva som er den største overgangen? (bortsett fra 0-1) Ett til to barn…? To til tre? Fem til seks?

    Igjen – takk for en flott leseropplevelse! Skriv mer!

    • Hei og takk for tilbakemelding! Jeg synes den største overgangen var fra 3 til 4. For da måtte vi gå over til større bil.
      Overganen fra 2 til 3 var også litt stor for da var det plutselig fler barn enn foreldre:)
      5 og 6 har bare glidd rett inn:)

      Klem

  52. Jeg slenger meg på de andre her, for et fantastisk innlegg! Du beskriver hverdagen med små barn helt perfekt, selv om jeg bare har to av sorten, kjente jeg meg igjen i mye! ALL MULIG respekt til deg, og din familie, jeg misunner deg ikke stresset, hehe, men jeg ser at dere er heldige som har det så flott sammen! Dette er faktisk noe av det beste jeg har lest, og jeg leser MANGE blogger! ::)

    • Åh, nå ble jeg utrolig smigret da! Det er litt overveldende for meg med denne responsen, men det er jo utrolig hyggelig når alt bare er så positivt!
      Stor klem!!

  53. Hei!
    Vet du hva- jeg sitter her med tårer i øynene. Dels fordi fortellingen din minner om min egen barndom, med kos i helgen og se på Lassie og Bonanza i sengen med mamma og pappa. Jeg hadde selv en mor som var hjemmeværende, og har i senere tid som voksen funnet ut at hun hatet det. Selv om vi ikke alltid kunne merke det. Men det var alltid kommentarer som «du må for all del ikke gifte deg og få barn altfor tidlig, helst ikke i det hele tatt..lev livet ditt!» Riktignok kom dette da jeg var eldre, men det har innprentet seg i hjernen min til den grad at jeg misliker barn og vil helst aldri ha noen. Men- etter å ha lest dette innlegget fikk jeg noe å tenke på! Og det bør du være stolt av….Tusen takk!!

    • Uff, nå sitter jeg med tårer i øynene også! Så trist at moren din hatet det, det var leit. Vel, som du skjønner så ELSKER jeg det iallefall! Så fint at du fikk andre tanker nå, da er jeg veldig glad du fikk lese dette! Takk for din tilbakemelding!
      God klem til deg!

  54. For en herlig lesning! Sitter her med kul på magen og tårer i øynene. Jeg kjenner meg veldig igjen i de du skriver! Jeg har barn på 1 og 3 år og snart har jeg tre barn på under 4 år. Og en stedattter på 6 år og 3 katter.
    Ble nesten litt inspiret og jeg har lyst på fler barn. Kansje jeg skal lese dette høyt for sambo sånn at han skal bli overbevist til å få flere?! 🙂
    En ting er hel klart: Det finnes ikke noe bedre i verden enn å være mamma 🙂

    • Hehe. ja mammarollen RULER!! Hahaha, kanskje det blir skikkelig babyboom om 9-10 måneder, det er jo så mange som plutselig får lyst på flere barn, nå, hihi! Utrolig koselig! Lykke til videre med kulen på magen!! Det er det beste!!

  55. Har «bare » tre barn selv.. venter nr 4 rundt nyttår. Og kjenner igjen de hektiske dagene.. men kan tenk meg det er enda mer å holde styr på når du har dobbelt så mange barn enn hva jeg har 🙂
    Passet tre utover mine egne tre her om dan. Så fikk prøv på en helt dag med 6 små.
    Før jeg sovnet den kvelden tenkte jeg at dem som har 6 barn må være utrulig tøffe mødre. For så trøtt har jeg ikke vart på læng :)) sovnet fort å var forsatt trøtt dan etterpå.

    Men det er så mye glede i dem små. Så det gjør opp for alt rot de enn måtte ordne rundt i huset.
    Som mannen min sier. «Det skal synes at det er barn i huset.» :))

  56. Heia 🙂

    Ville bare si at det var et flott innlegg jeg leste i dag via vg.no :)) jeg har selv 5 barn fra alderen 10 uker til 13 1/2 år, og jeg stooooor koser meg!! Kjenner meg igjen i alt du skriver….hehehehe. Ville ikke vært foruten noen av dem!!!….av og til så tenker jeg fakisk på nr 6….men…..eh ja 😉 i motsettning til deg så jobber jeg fulltid i bank som finansrådgiver, så det blir kjempe travle dager – har tenkt mange ganger at jeg kanskje sku vært hjemmeværende…men til nå har det fungert bra slik det er…..men nå er jo ikke minsten begynt i barnehagen enda da…..kanskje det blir enda travlere da…….Uannsett takk for at du delte denne historien med oss andre 🙂 Ps! jeg får jo ofte spørsmål om jeg er medlem av en sekt siden jeg har så mange barn…….huttetu 😉

  57. Så kosleg innlegg! Du er flink!! All ære!! Du må da foresten elske John and Kate plus Eight??

  58. Så herlig skrevet! Skjønner godt at du koser deg med dette livet:-)

  59. Veldig, veldig vakkert skrevet! Det er jo strev med det meste man må gjøre her på planeten, men det er vel ingenting som gir så mye igjen som å oppdra barna sine. Jeg har aldri skjønt at dette er så lavt aktet i samfunnet vårt. Hvorfor blir det sett på som mer verdifullt å være adm. dir. i Statoil enn å oppfostre barn til velfungerende samfunnsborgere som har integritet og er trygg på seg selv? Det begriper jeg rett og slett ikke. Dessuten gir det mer glede. Både mens de er små, og når de blir voksne.

    Vi hadde tre gutter ila 2,5 år. Så ble det bom slutt, av en eller annen grunn. Min kone var hjemmeværende (eller rettere sagt hjemmearbeidende). Vi hadde ikke TV, og savnet den aldri. Hverken vi eller barna. Vi ser alle tilbake på den tiden med veldig stor glede!

    -Mann

    • Takk for oppløftende ord! Enig, jeg vet ikke noe mer samfunnsnyttig enn å oppfostre trygge velfungerende samfunnsborgere:) Blir glad av at andre også mener det.) takk skal du ha!

  60. Takk for et fantastisk innlegg som gledet meg å lese. Barna dine kan være stolte av å ha deg til mor, og at de får vokse opp i en slik herlig og harmonisk familie.Leste i et blad en gang om en mor som hadde fått sitt 9. barn. Hun skrev at: «det beste jeg kan gi mine barn er søsken.» (Det gav inntrykk på meg). Ønsker dere alle alt det beste videre. Hilsen mor til 7.

  61. Som jeg kjenner meg igjen, her jeg sitter med mine fem barn… Jeg kunne skrevet denne posten selv. Kabalen som skal opp når man har fler enn to-tre barn er komplisert og krever sin kvinne 🙂

  62. Høres koselig og veldig slitsomt ut samtidig! Har to små troll på 2 og 1 år.. men holder for min del, jeg har dette skyldfølelse-«syndromet» som mange mødre har.. føler jeg aldri har nok tid med hver enkelt av dem.
    Du er en hverdags helt, tror ingen klarer helt og forstå hvor mye jobb det er uten å ha seks barn selv! Selv om ordene dine blir lest så høres det enklere ut enn det er !

  63. Pingback: Barn og Bolig | Mammabloggene.no

  64. Du skriver fra hjertet og jeg ble så glad av å lese dette! Har to vidunderlige barn og lyst på minst en til. Enda mer lyst på det nå 😉 Livet startet virkelig ikke før jeg fikk disse to. Reiste og opplevde verden i over ti år, men det er peanuts i forhold til hvor meningsfylt og lykkelig livet mitt er takket vært en vakker treåring og en vidunderlig baby.

  65. Endelig fått rota meg til å lese innlegget ditt 😛 hehe. Det var veldig fint. Stå på kjære søster!

  66. Pingback: Ærlig og usensurert | Barn og Bolig

  67. «Ramla» over innlegget ditt 😉 Du skriver fantastisk bra og inspirerende. Har selv 4 barn og trengte en vekker for å se alt det positive… Ingen jobb i verden er viktigere eller mere givende enn å oppfostre barn! Lykke til videre med dine skjønne 6.

  68. Pingback: Når kommer dere på TV??? | Absolutt hjemme

  69. Nydelig skrevet, Linda! Jeg er så enig med deg! Selv elsker jeg å være omgitt av barn og har derfor utdannet meg deretter. Og opprettet blogg for barna. Det skal bli gøy å hilse på gjengen din 🙂

    Vi ses snart!

    Hilsen Nina.

  70. Pingback: absolutt hjemme, barnehage eller begge deler? | Lykkeligbarndom

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *