Det er alltid en grunn!

Innimellom kan jeg bli ganske frustrert over at ting ikke er ferdig her i huset. Vi mangler noen lister, og noen dørkarmer. Man blir vant til det når det har gått lang nok tid, da tenker jeg ikke så mye på det egentlig. Dessuten er jeg jo fullt opptatt med så mye. MEN, når det skal komme noen hit, som skal skje neste uke (kan ikke si hvem og hvorfor enda..), da får jeg sånn panikk-prestasjonsangst! Jeg begynner å se meg rundt og ser alt som er underveis og som ikke er ferdig enda.

Under kan du se hva jeg mener. Det var så trangt i gangen, at en vakker dag bare tok jeg frem hammer og brekkjern og fjernet glassvinduet eller glasskarmen om du vil,  som var i veien. Og det ble enorm forskjell! Jeg har ikke angret et sekund.  Jeg er ikke helt ferdig da. Det var ikke så pent til å begynne med uansett. Nå er det iallefall mer praktisk for oss når vi alle sammen kommer veltende inn på en gang! Jeg har faktisk tettet igjen skjøten på gulvet, da, så der ser det iallefall ok ut nå inntil jeg skal pusse opp hele etasjen en gang i fremtiden! Karmer skal jeg nok klare å få opp i løpet av sommeren:)

Min eldste, min kloke datter på 12 år backer meg opp; «Men mamma, det er jo fordi det bor barn her»!! Jeg sier at jeg tenkte ikke mest på rotet, da, men at det mangler lister og litt sånn! «Men mamma, vi holder jo på!! Når man ikke er ferdig, så er man ikke ferdig! Det er ingen som kommer hit for å treffe huset, folk vil treffe OSS! Vi er jo snille mennesker. Det er mye bedre å komme til et sted hvor det er litt rotete men veldig snille mennesker, enn å komme til et kjempefint sted hvor det er slemme mennesker! Det er jo en grunn til at det ser ut som det gjør her! Vi bor jo her»!

Hun har jo rett! Og jeg blir helt rørt av at hun synes det er koselig her hjemme, på tross av rot og manglende lister og karmer.. og et stort hull i glasset på inngangsdøra (som skal fikses straks). Hullet i døra er det forresten nr 4 og nr 6 som står for mest. Upraktisk å ha dør med glass i så langt ned. Det skal ikke den neste døra ha!

Vel, storesøster har laget nudler til lunch til alle søsknene. Der sitter de, ler og spiser og svelger en lang nuddel  som de drar opp fra svelget igjen. «Dere er ekle», sier jeg. «Men mamma, det er jo du som  har lært oss det!» minner de meg på. Uff, da.

Nå har den eldste og nummer 3 dratt avgårde med bestemor for å besøke noen søskenbarn i noen dager. Det kommer til å bli stille her uten dem!

Fordelen med å være fra hverandre litt er at det blir ekstra koselig når vi møtes igjen 🙂

Linda

2 Comments:

  1. Hei Linda. Når de menneskene kommer, så se ut som du har verdens flotteste hus. Det er jo ditt rike , er det ikke? Du elsker hjemmet ditt. Du elsker karmer og lister som ikke er der. De har bare ikke kommet til dere enda.. Hvis ikke du lar deg merke ved det, så merker ingen andre det heller.
    Det er en fryd å være hos dere.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.