Slik er det å tapetsere med barn rundt beina!

Etter ett år uten tapet på veggene inne hos gutta, var altså dagen kommet for å endelig tapetsere! Guttene har vært tålmodige og har ikke klaget en eneste gang på stygge vegger. De er svært forståelsesfulle til at mamma ikke alltid har mulighet til å fullføre sine oppussingsprosjekter innen rimelig tid. Dette er de så vant til! Det har sittet litt langt inne å sette igang på dette rommet, fordi veggene på nr 4 sitt rom bydde på mange utfordringer. Jeg har lett etter en tapet som er tynnere og lettere å jobbe med og som samtidig kan dekke over ujevnheter. Etter lang tid fant jeg det hos Flügger Farge. Hurra!

Så kom dagen, og jeg satte igang mens minsten sov! Men han sov ikke så lenge denne dagen, desverre. Alle under 122 cm kom inn der jeg holdt på, så mens jeg stod der for å henge opp tapetet måtte jeg samtidig passe på tapetkniver, lim og pensler og for all del prøve å forhindre at de lente seg eller datt inntil veggen. Tapetkniven fant jeg ut var tryggest å ha i munnen, for da visste jeg hvor jeg hadde den.  2-åringen måtte ha litt kos og han drar jo stadig rundt på den store hesten sin. Den ble trykket inntil veggen med lim på så klart. Men det er jo ingen krise. Den ble bare litt stiv i «pelsen» på den ene siden. Det går sikkert av i vask når jeg får lurt den fra ham en dag.

Arbeidslampa varmet jo så utrolig mye! Jeg holdt jo på å svette ihjel! Det er en køyeseng inne på dette rommet. Opp der klatret 4-åringen. Og i taket er en røykvarsler. Og på den er det en (test)knapp. Knapper må man jo trykke på! Og det gjorde hun. Jeg har selvfølgelig seriekoblede røykvarslere i hele huset, så da hun trykket på den, begynte de å pipe en etter en bortover. De som så på tv i stua lurte på hva i all verden jeg holdt på med. Jeg har opplevd før at gass fra maling slår ut på røykvarslerne, så først trodde jeg det var det. 2-åringen fikk jo litt småpanikk av all denne lyden og syntes det var dumt at jeg bare løp rundt og tok ut alle batteriene istedenfor å trøste han som stod der å hylte. Men jeg tenkte at hvis jeg ikke tok ut batteriene ville de bare begynne på igjen innen jeg fikk luftet ut. Da jeg var ferdig med å fly rundt å ta ut batteriene satt 4-åringen i overkøya å smilte. Da forsto jeg at hun bare hadde trykket på testkanppen og at jeg ikke hadde trengt å ta ut alle batteriene.

Vel, så tapetserte jeg ferdig som best jeg kunne, mens 6-åringen underholdt 2-åringen. Veggene var ru og vanskelige og var svært krevende å tapetsere, så det ble vel ikke heeeelt 100%, men ok. Hjørner er jeg veldig nøye på, og de ble iallefall bra.

11-åringen var med meg for å velge maling til veggene i dag. Jeg er jo interiørkonsulent og ville liksom la han velge. Men han ville jo ha knall blå! Da måtte jeg jo med min ekspertise fortelle ham at i et såpass lite rom med såpass redusert lysinnslipp var det nok smart å velge en litt lys og varm farge; » Se her , denne fargen her er litt varm». Smarte, snartenkte gutten svarte med et lurt smil; » Få kjenne på den da»!

Linda

3 Comments:

  1. Veldig morsomt skrevet

  2. Linda, jeg MÅ bare LE, det er så morsomt og lese om det rare ungene gjør, som du MÅ rydde opp i XD

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.