Vi kommer sent, men glade!

Du har helt sikkert opplevd det selv: Å komme for sent til noe. Det har iallefall jeg, mer enn en gang også! Jeg pleier å planlegge ganske bra slik at vi ikke skal komme for sent, men det er jo ikke bare jeg som svirrer rundt her hjemme. Det er 7 andre personer som gjør det også. Da skjer det ting og situasjoner oppstår. Men klokken, den tikker trofast og venter ikke på oss.

Noen har ennå ikke fått spist frokost, noen er på vei inn i klærne, mens en ikke engang har stått opp! Du begynner å mistenke at vi kanskje får det litt travelt sånn på tampen, men du holder motet oppe, gir ikke opp enda. Naturligvis har du ikke tid til å sitte ved forkostbordet sammen med med barna, for du må sminke deg sånn at du ser passe representabel ut, så du følger med på måltidet fra badet. Mens du står og ser rar ut, fordi du har åpen munn når du tar på deg mascaraen, roper du ut diverse beskjeder til gjengen på kjøkkenet: «Ikke ta for mye melk, ikke for mye sukker! Finn frem glass til alle sammen, men ikke gi babyen noe som kan knuses!» Som du har fryktet hører du et «dunk»; en skål faller i gulvet og en av dem begynner å grine! Du bare håper at vedkommende ikke hadde rukket å ta melk i skåla før den havnet på gulvet.

Så kommer omsider den sovende opp sånn halvvåken, men ferdig påkledd, heldigvis! (har hun sovet i klærne, tro? -for å spare tid?)

Du er ferdig på badet, det er nå 15 min til dere burde dra. De fleste har spist, men du innser at du rekker ikke å rydde bort maten, og det melkesølet får du ta når du kommer hjem igjen. Noen burde gre håret sitt, men du får bare ta strikker og spenner å sette det opp kjapt sånn at det ikke ser så veldig bustete ut. Har alle på seg rene klær, er ørene vasket og tennene pusset? Har alle et helt par sko på seg? Ikke 4 åringen såklart, hun vil helst ha en sko fra hvert par på seg… dessuten har hun sko over hele huset fordi babyen (2-åringen) liker å ta på seg sko, dermed havner sko rundt omkring. En gang fant jeg 5 sko til henne, alle fra forskjellig par og alle til venste fot.

Vel, du begynner å snakke like fort som du beveger deg rundt og prøver å gjøre alt i fortfilm. Da er det også veldig stressende at ikke alle andre er like kjappe. Det er plutselig 5 minutter til dere MÅ dra, de «15 minuttene til dere burde dra» har gått altfor fort. Det du skal gjøre i siste liten, tar alltid så lang tid!

Et av barna har kommet i konflikt, eller rettere sagt; kommet i skikkelig krangel, og ligger nå under sengen din å hyler.

Nå er det bare å innse at du ikke kommer til å rekke det. Hva gjør du da?

Dette har skjedd meg så mange ganger at du aner ikke! Jeg har av erfaring lært at det viktigste da, når du vet at du kommer for sent, er at dere iallefall kommer glade!

Det er jo ikke mulig å si til en unge at den ikke skal være hysterisk, men roe seg ned med en gang, bli glad umiddelbart og sette seg i bilen med en gang. Det er nå ditt humør gjelder. Hold humøret oppe, gi barnet litt tid, gjør klar de andre sålenge mens du roser dem for det som faktisk har gått etter planen. Nå har det gråtende barnet fått roet seg litt, og du kan snakke rolig og trøstende. Det tar kortere tid å være tålmodig har jeg lært, enn å tvinge det til å forandre sinnstemning. For sent kommer dere uansett!

Etter en liten stund sitter altså alle sammen i bilen. Utrolig nok glade. Det ser ikke ut inne, men det har du ikke tid til å stresse over nå!

På veien smiler du litt for deg selv fordi du faktisk klarte å holde koken denne gangen. Så kommer du til din store forskrekkelse på at du glemte kosedyret til lillemann, det som han er helt avhengig av!

Ha en fin dag!

Linda

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.