Eskil og hesten hans

Mange har langt merke til at Eskil alltid har med seg hesten sin. Det er jo ikke så rart, i og med at den er nesten like stor som han selv. Fordelen med at den er så stor er at det er lett å finne den og det skal litt til før vi glemmer den. Vi merker liksom om vi ikke har den med, det blir nesten som å glemme en unge hvis vi ikke har den.

Jeg har fått spørsmål og hva det er som har gjort at han er så knyttet til akkurat denne hesten. Så da tenkte jeg at jeg skulle fortelle det.

Det var Lilli som fant denne hesten en dag vi var innom Fretex. Vi betalte 35 kr for den. (Den kan også kjøpes på Jysk for 100 kr). Men Lilli lekte aldri med den så den ble igrunn bare liggende i veien. Etterhvert bare slang jeg den oppi sprinkelsenga som stod på rommet hennes, men som ingen for øyeblikket brukte. Håpet var at Eskil etterhvert skulle flytte inn til henne. Derfor stod sengen der på vent. Dette var da Eskil var rundt ett år. Da skjedde det at han begynte å bite meg i puppen når jeg ammet ham. Det førte til at det ble alvorlig vondt og jeg kunne ikke amme på mange dager. Da jeg prøvde å amme igjen, ble det bare vondt igjen. Og melkeproduksjonen fikk en stor knekk. Det var i dette momanget at jeg la ham i denne sprinkelsengen inne på Lilli sitt rom, slik at han ikke skulle lukte meg på natten å få lyst på pupp. I sengen lå fortsatt denne hesten. Jeg tenkte ikke på å ta den vekk. Dette var starten på Eskil sitt søte forhold til denne hesten. Det ser ut som han er like avhengig av den som han er av meg. Den er på en måte en mamma nr 2. Han har den med på tur, i senga, i akebakken,i  butikken og overalt. Han får ikke sove uten den. Han legger seg over den, eller under den. Og han pleier å ta en av hovene til hesten å gni den på nesa si eller i øynene sine. Når han ligger hos oss (som han forsåvidt gjør hver natt), lar han oss også få låne en av hovene til hesten. Jeg har prøvd å legge hesten over meg sånn som han gjør. Og jeg kan jo skjønne at det er ganske trygt og behagelig å sove slik.

En gang vi var ute på tur i sølevær, ble hesten våt og møkkete. Den ble liggende i bilen da vi kom hjem. Han sovnet på mirakuløst vis uten hesten den kvelden. Men han våknet på natten. Da var ikke hesten der. Jeg ga ham alle mulige andre store myke bamser. Men han bare kastet de fra seg, og hylte. Til slutt gikk jeg ut i bilen å hentet den våte, møkkete hesten. Da roet han seg med en gang og sov videre. Dagen etter lurte jeg hesten inn i vaskemaskinen. Da han skulle sove, hadde jeg akkurat puttet den i tørketrommelen. Han ville ikke sove uten hesten. Så jeg hentet den selv om den ikke var heeelt tørr. Og da lo  han en tilfreds liten latter, la seg ned med hesten over seg og koste seg til han sovnet.

Så dette er altså historien om hvordan Eskil ble så knyttet til hesten. Jeg pleier å si at «her kommer prinsen, ikke ridende på sin hest, men bærende på sin hest».

Jeg synes det er en utrolig søt kontrast at han er en så barsk, muskuløs og sterk liten tass, og på den andre siden såååå myk og kosete!

En premieunge!

Linda

2 Comments:

  1. Ja, jeg husker da dere var her på dagen, og glemte denna hesten, da kom dere faktisk tilbake på kvelden for å hente den ….. 😉 haha

    • Heheh, ja det var ikke snakk om noe annet. Hadde det ikke vært for at han var så stuptrøtt og sovnet med en gang han kom i bilen hadde han nok sagt ifra ganske kjapt at den manglet 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.