Går i nedoverbakke, men snur!

Jeg går litt i nedoverbakke om dagen, merker jeg. Og jeg er litt irritert, irritert over mange ting. Jeg har lest så mye i aviser i det siste og lest mange debatter, deltatt i noen også. Det er litt slitsomt å ta alt innover seg.
Jeg så blant annet klippet fra et eldrehjem i italia hvor de eldre ble mishandlet. Gamle skulle fått avslutte sine liv med familien rundt seg. Høre barnelatter hver eneste dag og fått mange klemmer av mennesker som elsker dem. Det hele er til å grine av!

En annen ting som tynger meg littegranne akkurat nå er den debatten om barnehage/hjemme som har pågått på mange blogger etter at Mostue og Bergman snakket om dette på God Morgen Norge i forrige uke. Jeg selv skrev et innlegg om det.
Jeg er så lei av at man må forsvare valgene sine overfor andre. Det kommer frem veldig mye nedsettende kommentarer. Jeg tenker ikke på spesifikt til meg, men jeg har lest mye rundt, og ting som går igjen er at man kan umulig klare å tilfredsstille barna sine hjemme, de trenger barnehage, hallo, hvem er det som ikke skjønner det? Holdninger som at man ikke er til nytte for samfunnet svever rundt. Man kan ikke klare å tilby barna sine alt som barnehagen kan. Man glemmer den viktige kampen som kvinner før oss kjempet.

Jeg er såååå lei! Jeg gidder ikke forklare meg for noen. Aldri før har jeg brydd meg noe om hva andre sier, jeg har levd lykkelig i troen på at det jeg gjør er godt for barna, familien og samfunnet.
At noen stiller legitime spørsmål er helt ok, og det kan jeg svare helt fint på, men når jeg opplever slike holdninger som på en måte krever at du nesten må unnskylde deg, DA blir jeg litt provosert.

Jeg søkte opp søknadskjema til barnehage for minsten som blir tre år til sommeren. Men jeg fikk en vondt følelse inni meg. Jeg vil ikke ha han i barnehage, jeg vil ha han selv, så mye som overhodet mulig faktisk! Han kjeder seg ikke sammen med meg (ofte sett i kommentarer om emnet), han trenger ikke barnehage. Tro det eller ei, men vi har det morsomt, koselig og meningsfylt sammen.
De som ikke har opplevd det livet jeg har med barna mine (permisjonstid teller ikke – dette er snakk om en livsstil, ikke en midlertidig situasjon), men som kun er farget av at barna skal i barnehage, mor skal jobbe, har ikke grunnlag for å uttale seg med bastante påstander. Jeg er glad for alle som er tolerante og som skjønner at folk vil forskjellige ting. Det er det jeg prøver på selv. Jeg har ikke noe med at andre velger barnehage, men andre har ikke noe med at jeg velger å ha de hjemme heller.

Jeg er mor til mine barn og jeg har alt som skal til! Ingen skal få meg til å tro noe annet.
(Det var til de som mener at barna trenger barnehage fordi barnehagen kan tilføre barna noe som mor ikke kan. Mor kan tilføre barna mye, mye mer som barnehagen ikke kan).

Tror jeg skal ta en liten pause fra disse debattene og heller glede meg over livet jeg har!

Linda

14 Comments:

  1. Stå på ditt:-) du er kjempe heldig som er hjemme med dine barn. Jeg føler meg av og til presset til å sende mine i Bhg Pga mas fra endre om at det er pedagogisk riktig bla bla bla…men klarer å si til meg selv hver gang:JEG FÅR ALDRI ALDRI deb tiden igjenn.ALDRI. når de beg på skolen er de vekke hver dag,å jo eldre de blir ho mer vekke er de å til slutt flytter de ut. Da sitter de fleste å angrer på at de ikke satte mer pris på småbarnstiden. Det slipper jeg:-)

  2. Dette innlegget er en av grunnene til at jeg synes du er et fantastisk menneske og et fantastisk forbilde for barna dine. Refleksjonene dine rundt temaet og dine egne meninger og holdninger er så sunne. Og du avslutter med det viktigste. Å sette en stopp for de tingene man tar innover seg og som ikke gir noen glede, og heller bruke tid på de tingene som gleder.

    Ingen skal trenge forklare sine livssvalg for andre. Ingen skal måtte forsvare de valgene man selv har tatt fordi man selv synes det er best. Man kan diskutere rundt det, men når noen har tatt et valg skal man få lov til det uten nedsettende kommentarer fra andre.

    Vi har enda mye å lære, men vi er på vei. Ved å stå for det vi selv tror på og gjøre det som hjerte sier at vi bør. Vi skal kreve vår egen lykke, og så kan folk gjøre hva dem vil.

    Stor klem

  3. Josstein Rossby

    Stå på. Linda! Dere trenger ros, ikke surmaget kritikk! Men det er alltid noen kverulanter som ikke vil godta at andre har andre tanker og ideer 😉

  4. solveig fjermedal herheim

    Veldig bra Linda! Jeg støtter seg 100%. Det er veldig viktig å gjøre for familien sin det man føler de trenger og som er riktig akkurat for dere. Jeg er så enig i det at folk er ulike, og må lov til å være det! Det er berikende for oss alle sammen. Jeg er helt sikker på at du og Dan Richardt tilfører barna deres det de trenger for å stå rustet for livet på egen hånd etter hvert:)
    Klem, Solveig:)

  5. Hei Linda.
    Stå på ditt . Når barna blir store , legger de ikke vekt på hvor ryddig eller uryddig dere hadde det hjemme. De Legger ikke vekt på hvor mye penger dere hadde, eller hvor flott huset var. De husker ikke hvor det manglet lister. Men,de vil huske tiden de hadde sammen med foreldrene. De vil huske atmosfæren hjemme . De vi huske at de lærte å arbeide. De vil huske latteren. De vil huske at de lært å vise hensyn til sine søsken. De vil huske hvordan de hjalp dem og fikk hjelp. De vil huske kjærligheten og støtten fra kjernefamilien og fra storfamilien. Dette vil alltid følge med dem som en stor trygghet. Dette er alle referansene de trenger før de begynner på skolen, og dette kan aldri læres i en barnehage. Vær stolt av valget ditt.
    Verden trenger ikke flere penger. Det verden trenger er mer kjærlighet.
    Hilsen mamma.

    • Jeg vet mamma, du er jo min «Master», hehe. Og jeg kan skrive under på det du sier om hva barna husker. Og det siste du sier om hva verden trenger, det må jeg kanskje sitere deg på en dag:) Klem!

  6. Skulle så gjerne bodd i nærheten av dere! Hehe!

    Er akkurat det å gjøre det man selv mener og føler er riktig som er viktig! Ta et bevist valg og være lykkelig i sin egen situasjon! Jeg har ett innlegg og det holder fra min side i denne diskusjonen- har ikke sett så mye til den egentlig…
    Jeg vet hva jeg vil, hva vi vil og hvorfor.

    Lykke til med å snu i bakken! La andre ta seg av gnåling når diskusjonene havner på angrepsnivå! 😉

    • Ja, jeg har aldri likt å diskutere og debattere. Jeg liker å bare syligjøre det å være hjemme med barna, for det føler jeg man har sett veldig lite av de siste 10 årene. Gnålinga kan andre ta seg av, ja:)
      Takk!

  7. Det er sikkert mange flere som hadde vært hjemme med barna om de hadde hatt økonomi til det.
    Det er nettopp det det handler om her hjemme.Hvordan skal en «normal»familie klare seg på en inntekt??
    Min datter som nå er 3 år begynte i bhg da hun var 13 mnd,og lillebror skal begynne da han er 11 mnd.Om to uker skal jeg tilbake i jobb og pappa være hjemme.Har jeg lyst til det,nei!!Har jeg noe valg??Bare om jeg vinner i lotto…
    Men jeg vet at Jessica storkoser seg i bhg og det er godt og vite…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.