Var på kino med barna i dag…..PHU!

Nå er det jo vinterferie og da er det billig å gå på kino her i byen. Billettene koster bare 50 kr. Derfor går vi alltid på kino i høst- og vinterferier. Det var tre små barn, en bestefar og meg. Jeg har hatt med Eskil på kino to ganger før, og sist gang så vi knerten, og det gikk kjempefint, han satt rolig hele tiden. I dag så vi Alvin og gjengen 3, og i dag satt han ikke like rolig. Han gikk først litt opp og ned trappa, og så gikk han ut av kinosalen så jeg mått gå ned foran der og foran lerretet og ut etter han. Men etterhvert skjønte han at han måtte holde seg på raden vår. Han hang seg over setene til de foran, og stakk hodet inn mellom setene deres. Jeg var glad så lenge han var rolig. Det ville blitt mye mer styr om jeg skulle hysjet på han og tviholdt han i ro. Men av og til måtte jeg jo ta han opp på fanget. Han hoppet i setet sitt og falt ned på gulvet også. Men det kom heldigvis ikke noe voldsomt hyl, så det gikk greit.
Det var ingen sure miner, og jeg synes egentlig at det gikk greit tross alt. Når folk ser det er en sånn liten tass så tåler man litt, tenker jeg.

Men vi så altså på Alvin og gjengen 3. Og jeg må jo si jeg kjenner meg litt igjen i Dave`s situasjon, der han så tålmodig og full av ambisjoner legger opp til en koselig tur, men så er det en av «barna» som bare er seg selv og ting blir overhodet ikke slik du har tenkt deg. Av og til kan du ha lyst til å bare hyle ut i frustrasjon, men så når du se ser inn i øynene til den lille rakkeren, så kan du jo ikke annet enn å se godheten og uskylden og kjenne hvor uendelig glad du er i dette barnet, uansett. Og det er dette som får deg til å aldri gi opp, denne enorme kraften. Det er det som gjør alt strevet verdt det.

Ofte blir det sånn at det er barna som tar med DEG på tur og ikke omvendt. Du tror du vet hva som kommer til å skje, men det er saktens ikke sikkert du gjør.
Det var en liten smule slitsom kinotur pga minsten i dag, men den store gleden til jentene og deres bestevenn, bestemors ektemann (inngiftet bestefar, kan du si), over å få være på kino sammen, overgikk det hele.

I morgen blir det en ny runde med kino, men da med gutta, og de skal se en annen film.

Ha en fortsatt fin vinterferie!

Linda

4 Comments:

  1. Det høres så fint ut å være stor familie og å gjøre ting sammen.

    Ønsker deg en fortsatt flott vinterferie!

    • Ja, og det er veldig kult også:) Det er alltid noen å være sammen med. Men det er også hyggelig å gjøre noe med bare «noen» av oss noen ganger, da er det ekstra hyggelig å samles alle sammen igjen etterpå:)

  2. Dette kjenner jeg meg igjen i ja! Man prøver selv å gjøre ting koselig og har gjort seg tanker om hvordan det skal bli, men så blir det ikke sånn likevel. Her var vi ute på tur i dag, men det ble ikke helt velykket, hehe. Vankelig å planlegge hvordan ting skal bli med barn! Men jamen er vi glade i de små rakkerne ja!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.