Det er en ting jeg har tenkt på veldig lenge, men som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal få sagt. Jeg har tidligere vært inne på diverse babyforum, og har sett nybakte mødre lure på veldig mye rart. Enkelte ting har jeg reagert på at de lurte på, og tenkt at «hvordan går det an å spørre om det?» Kan man ikke tenke selv? Man kjenner jo barnet sitt best selv. Hvorfor spørre andre som har helt andre barn?

Jeg har også lest flere barnestellebøker og hvordan ta vare på småbarn og spebarn og alt sånt. Jeg leste og tok ting med en klype salt, noe forkastet jeg, og noe syntes jeg hørtes bra ut.
Jeg har opplevd helsesøstre på helsestasjonen gi råd som jeg ikke var enig i.

Jeg er kanskje egen og sær, tenker du som ikke hører på «ekspertene». Men nå er det sånn at jeg synes jeg er ekspert på mine egne barn. Jeg vet hva som funker hos oss, for meg og for mine barn. Jeg har seks av dem og de er alle forskjellig, dermed behandles de litt forskjellig utifra de behov de har. Noen trenger at jeg ligger hos dem før de sovner, andre trenger meg mer på andre måter.
Jeg tror at man godt kan høre hva disse ekspertene har å si, men ikke legg alt for mye i det. Ikke glem at den største eksperten er DEG som mor til dine barn.

Når du trenger råd, er det flott å kunne forhøre seg med noen. Men du kan også følge dine egen instinkter, for de har du! Ikke følg alt ekspertene sier bare fordi de har utdanning i faget, eller snakker veldig overbevisende. Det er ikke sikkert det fungerer for deg og ditt barn. Jeg tror at mange av ekspertenes råd kan forvirre mødre, og de kan føle at de ikke er flinke som gjorde eller gjør akkurat slik en ekspert sa.

Dette vil jeg gjerne si til alle mammaer:
Kjære du som er mamma; stol på deg selv! Du har det i deg, du har gode instinkter. Husk at selv ekspertene er ikke enige! Rådfør deg gjerne med helsesøster og venner, men ikke baser det du gjør på deres råd. Føl deg frem for hva som kjennes riktig. Andre er ikke mer eksperter på ditt barn enn deg. Hvis noen har et barn som sover hele natten, og du ikke har det og du spør hvordan de fikk det til, så sier de at de bare la barnet inn på et eget rom og så gikk det bra. Det er ikke sikkert ditt barn er klar for det, eller du er klar for det. Det er ikke noe galt med hverken deg eller barnet. Og hvis du ammer lenger enn hva som er «normalt» (hva er normalt?), så ikke bry deg om hva andre sier. Følg dine instinkter, du trenger ikke stresse med å slutte å amme hvis du ikke vil det, eller å amme lenger enn hva du selv vil fordi det forventes fra andre, for den sakens skyld.

–
Jeg snakker altså om når det gjelder ting som man fint kan bruke sine instinkter til å bedømme utifra. Er det snakk om sykdom og skader er det noen ganger nødvendig å kontakte lege eller andre fagpersoner. Men det er jo også instinkt, at du gjør det når du faktisk ikke helt vet hva du skal gjøre. Og i noen tilfeller er mor i en situasjon der hun har nok med å ta vare på seg selv og trenger råd og spesiell oppfølging. Men jeg snakker altså om normale omstendigheter her.

Jeg har opplevd å skulle følge noen råd noen ganger, og det var så stressende, jeg følte meg så lite flink, at jeg ikke fikk til osv. Så hvorfor skulle jeg holde på med det stresset da?
Jeg hørte hva rådene var, men sluttet å høre på dem slavisk. Jeg gjorde det heller slik det var behagelig for meg og barnet, i vårt tempo. Og da får jeg til. Jeg får det til på min måte.
Jeg stoler på meg selv, da går ting mye greiere. Jeg har igrunn alltid stolt på meg selv, men de gangene jeg tenkte jeg skulle gjøre som ekspertene rådet meg til, har nesten utelukkende ført til stress for meg og følelsen at jeg ikke klarer.
Husk at alle barn er forskjellige og du som mamma kjenner ditt barn aller best. Hør på råd fra andre mammaer, men lytt også dine egne instinkter!