Mitt råd til alle mødre!

Det er en ting jeg har tenkt på veldig lenge, men som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal få sagt. Jeg har tidligere vært inne på diverse babyforum, og har sett nybakte mødre lure på veldig mye rart. Enkelte ting har jeg reagert på at de lurte på, og tenkt at «hvordan går det an å spørre om det?» Kan man ikke tenke selv? Man kjenner jo barnet sitt best selv. Hvorfor spørre andre som har helt andre barn?

Jeg har også lest flere barnestellebøker og hvordan ta vare på småbarn og spebarn og alt sånt. Jeg leste og tok ting med en klype salt, noe forkastet jeg, og noe syntes jeg hørtes bra ut.
Jeg har opplevd helsesøstre på helsestasjonen gi råd som jeg ikke var enig i.

Jeg er kanskje egen og sær, tenker du som ikke hører på «ekspertene». Men nå er det sånn at jeg synes jeg er ekspert på mine egne barn. Jeg vet hva som funker hos oss, for meg og for mine barn. Jeg har seks av dem og de er alle forskjellig, dermed behandles de litt forskjellig utifra de behov de har. Noen trenger at jeg ligger hos dem før de sovner, andre trenger meg mer på andre måter.

Jeg tror at man godt kan høre hva disse ekspertene har å si, men ikke legg alt for mye i det. Ikke glem at den største eksperten er DEG som mor til dine barn.

Når du trenger råd, er det flott å kunne forhøre seg med noen. Men du kan også følge dine egen instinkter, for de har du! Ikke følg alt ekspertene sier bare fordi de har utdanning i faget, eller snakker veldig overbevisende. Det er ikke sikkert det fungerer for deg og ditt barn. Jeg tror at mange av ekspertenes råd kan forvirre mødre, og de kan føle at de ikke er flinke som gjorde eller gjør akkurat slik en ekspert sa.

Dette vil jeg gjerne si til alle mammaer:

Kjære du som er mamma; stol på deg selv! Du har det i deg, du har gode instinkter. Husk at selv ekspertene er ikke enige! Rådfør deg gjerne med helsesøster og venner, men ikke baser det du gjør på deres råd. Føl deg frem for hva som kjennes riktig. Andre er ikke mer eksperter på ditt barn enn deg. Hvis noen har et barn som sover hele natten, og du ikke har det og du spør hvordan de fikk det til, så sier de at de bare la barnet inn på et eget rom og så gikk det bra. Det er ikke sikkert ditt barn er klar for det, eller du er klar for det. Det er ikke noe galt med hverken deg eller barnet. Og hvis du ammer lenger enn hva som er «normalt» (hva er normalt?), så ikke bry deg om hva andre sier. Følg dine instinkter, du trenger ikke stresse med å slutte å amme hvis du ikke vil det, eller å amme lenger enn hva du selv vil fordi det forventes fra andre, for den sakens skyld.

Jeg snakker altså om når det gjelder ting som man fint kan bruke sine instinkter til å bedømme utifra. Er det snakk om sykdom og skader er det noen ganger nødvendig å kontakte lege eller andre fagpersoner. Men det er jo også instinkt, at du gjør det når du faktisk ikke helt vet hva du skal gjøre. Og i noen tilfeller er mor i en situasjon der hun har nok med å ta vare på seg selv og trenger råd og spesiell oppfølging. Men jeg snakker altså om normale omstendigheter her.

Jeg har opplevd å skulle følge noen råd noen ganger, og det var så stressende, jeg følte meg så lite flink, at jeg ikke fikk til osv. Så hvorfor skulle jeg holde på med det stresset da?
Jeg hørte hva rådene var, men sluttet å høre på dem slavisk. Jeg gjorde det heller slik det var behagelig for meg og barnet, i vårt tempo. Og da får jeg til. Jeg får det til på min måte.
Jeg stoler på meg selv, da går ting mye greiere. Jeg har igrunn alltid stolt på meg selv, men de gangene jeg tenkte jeg skulle gjøre som ekspertene rådet meg til, har nesten utelukkende ført til stress for meg og følelsen at jeg ikke klarer.

Husk at alle barn er forskjellige og du som mamma kjenner ditt barn aller best. Hør på råd fra andre mammaer, men lytt også dine egne instinkter!

Heia alle mammaer!

Linda

10 Comments:

  1. Jeg var av de som gravde, som spurte, som søkte og som følte at alt jeg gjorde var feil. Jeg var usikker og livredd for å gjøre noe feil. Det kostet meg barseltiden med sønnen min. Jeg fikk aldri oppleve det å nyte den tiden. Lukte på luktene, føle på sansene. Morsfølelsen kom ikke før han var 2.5 år gammel. Da begynnte fødselsdepresjonen min å gå ut av kroppen min og jeg stolte på meg selv.

    Jeg er så enig i rådet ditt, og jeg tror flere ville fulgt det hvis vi ikke var så redd for å gjøre feil, eller redd for hva andre vil si om det vi velger å gjøre. Vi må stole mer på oss selv og drite i hva andre mener og har behov for å fortelle oss er rett og galt. Vi vet best for VÅRE barn. Så enkelt er det!

    • En annen ting er at det offentlige burde i større grad vise tilitt til oss mammaer og pappaer, for den sakens skyld. Man får jo høre at man «burde» sende barna i barnehagen foreksempel, og at man «burde» amme, eller ikke amme så lenge, osv. Spesielt unge mødre som så gjrne ønsker å gjøre alt rett, burde bli vist mye tillit og få signaler om at dette klarer de, dette har de i seg. SÅ burde de stole mer på seg selv:)
      Håper du får oppleve en god barseltid igjen, Ane. Du er jo ikke for gammal, og kanskje drømmeprinsen plutselig kommer og frir til deg på kne og innfrir alle dine drømer? Det hadde vært flott!
      Ha en fin dag; Ane!

  2. Denne bloggposten fikk meg til å smile!

    Det er nok en tendens til at man fjerner seg fra sin egen indre stemme og overlater ansvaret til fagfolk/eksperter. Å ta intuisjonen på alvor vil kanskje knytte foreldre og barn enda tettere sammen?

    Ønsker deg en flott dag!

  3. Fint skrive! I byrjinga spurde eg veldig mykje, kan hende eg var redd for å gjere noko «feil». Men etterkvart såg eg jo at eg tok til meg det som kjendes rett ut og gjekk vekk i frå det andre; eg lytta til guten min og kva som kjendes riktig ut.

    Angrar ikkje på det, sjølv om eg framleis les mykje litteratur om baby og born. Eg tek berre med meg det som passar for guten min, men tykkjer det er særs interessant likevel. Det er alltid noko nytt å tenkje på, sjølv om det er slik som du skriv, eg stolar mest på eigne instinkt.

  4. Bra innlegg! Skulle ønske eg hadde lest det før mine barn! Det hadde lettet litt på trykket innmellom i småbarnsperioden.

    Alle kan senke skuldrene noen hakk i forhold andres meninger, helt enig!

    God helg til deg og dine 😀

    • Tusen takk, Camilla! Ja, man burde senke skuldrene litt, og slappe av og stole på seg selv og instinktene sine. Uansett hva man gjør vil det kunne være galt i noens øyne og riktig i andres øyne, og det er jo bare slitsomt.

      God helg til deg også:D

  5. Pingback: absolutt hjemme, barnehage eller begge deler? | Lykkeligbarndom

  6. Så herlig! Jeg blei tipsa på bloggen din idag av lykkeligbarndom.no -og det var så godt å lese det du skriver! Jeg kjenner meg så pressa til å sette 5-åringen min i bhg. for tiden. Men, det er ikke det morshjertet mitt forteller meg… Takk!!! for at du skriver! Skal ta en titt innom når jeg iblant er på nett!

    • Jeg tror det er viktig å fölge hjertet sitt. Jeg har ikke hatt noen i barnehage fordi jeg ikke har hatt behov for det. I perioder har jeg hatt noen av barna i barnepark, det föler jeg har dekket mit tog barnas behov. Men mest er det nok jeg som har trengt litt avlatsning i de periodene. Ikke at barna ikke har trivdes godt altså, det har de, bortsett fra et av dem som ikke trivdes, da hadde jeg han heller hjemme selv. Det er deilig å kunne väre tilgjengelig sånn at det barnet som ikke ville i parken kunne få slippe det. Prövde heller igjen litt senere da var han mye mer klar for det. Jeg er glad jeg slapp på presse han (og meg) til det. Park har jeg som sagt brukt når JEG trengte avlasting av ulikegrunner. Det kan for eksempel ha värt når jeg har värt gravid og ikke orket like mye som vanlig. Men når jeg orker ting föler jeg at jeg fint klarer å holde bartna i aktivitet. Dessuten har ´mine hatt sösken hjemme hele tiden. Og den tide de har sammen ser jeg på som utrolig dyrebar!
      Tusen takk for din gode kommentar. Det er slike kommentarer som gir meg lyst til å fortsette å skrive og dele.
      Ikke ha 5-åringen din i barnahage pga press, men heller fordi du og barnet har lyst. Så trenger man jo ikke å ha full tid.
      Jeg hadde litt planer om å ha 3 åringen litt i barnepark fra hösten, men så ble den parken lagt ned og da var det for sent å söke om barnehageplass, men jeg föler ikke så veldig stort behov for det heller. Vi får en ny baby i löpet av hösten også og jeg tror vi skal kose oss kjempemasse!
      Lykke til videre:)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.