Plan A vs. Plan B

Jeg har alltid hatt en plan A. Plan A er og har alltid vært å ta meg av barna mine selv, altså å være hjemme med barna så lenge jeg har små barn.

Jeg leser mye rundt omkring om temaet hjemmeværende / ikke hjemmeværende. Jeg ser flere steder og har opplevd også på min egen blogg at enkelte blir veldig provosert over det livet jeg lever. Først og fremst har jeg veldig vanskelig forå forstå hvorfor det er så rart at noen har lyst til å være hjemme med barna sine, langt mindre forståelig er det at de gidder å legge seg opp i det og komme med alskens motforsetillinger mot det. Kan de ikke bare vær glade for sine egne liv og la andre leve sine?

Det er ganske mange ser det ut som, som tror at vi som er hjemmearbeidene ikke har tenkt på at vi blir minstepensjonister. Noen påpeker at det er tøft å komme seg på arb.markedet når du har vært borte i flere år, noen sier at vi bør iallefall ha en god avtale med mannen vår i fall vi blir skilt. Vi bør med andre ord ha en plan B!
Men skal jeg kaste bort Plan A og  heller leve Plan B i tilfelle Plan A ikke hadde gått? Uten å    engang våge å ta sjansen?

I fall jeg skulle bli skilt, burde jeg jobbe, jeg burde opptjene pensjonspoeng for ikke å bli minstepensjonist, jeg burde jobbe for å ikke oppleve problemer med å komme meg inn i arb. markedet når den tiden kommer. Egentlig burde jeg leve Plan B hele tiden om jeg skulle hørt på alle som er så provosert og som er så imot måten vi som er  hjemmearbeidende lever på.

Men jeg kan ikke leve andres plan A når min plan A er noe helt annet. Det blir ikke jeg lykkelig av! Jeg blåser i om jeg taper pensjonspoeng, og jeg hadde vært hjemme selv om det ikke hadde vært noe som het kontantstøtte. Jeg kan ikke helgardere meg ved å være ute i jobb, altså leve Plan B, I FALL jeg skulle bli skilt eller noe annet. Med en sånn innstilling er sjansen større for å bli det tror jeg. Jeg kjenner mange kvinner som har vært hjemme i veldig mange år og som har fått seg gode karrierer etter det.

Mon tror om de som lar seg provosere over hjemmearbeidenede mødre er en smule misunnelige fordi de selv ikke våger, eller fordi de ser at vi er lykkelige selv om vi lever helt på tvers av normene i samfunnet. Mon tro om de lever plan B istedenfor Plan A?

«Det kan jo ikke gå an å være lykkelig som hjemmearbeidende? Det er jo kjedelig! Man kommer jo ikke videre her i livet, men står på stedet hvil! »

Dette er holdninger jeg ser rundt omkring. Men da er det jo bra at man kan velge selv hva man vil. Alle trenger ikke å leve som meg.

Det er mer akseptert å jobbe utenfor hjemme enn å arbeide i hjemmt full tid Hvorfor er det mer akseptert å for.eksempel passe andres barn enn å passe sine egne? Handler alt om penger? Måles suksess virkelig kun i penger?
Jeg synes det er befriende å ikke være en del av den karusellen.
Jeg er veldig glad for at jeg våger å leve ut Plan A, for den planen er virkelig morsom, betydnigsfull og givende for meg.

Så hvis det er greit kommer meg til å fortsette med det i noen år til! Forresten så gjør jeg det uansett. Og underveis tar jeg litt utdanning på si. Hurra for kvelds- og fjernundervisning!

Dette var dagens lille hjertesukk! Ha en fin dag uansett hva som er din plan A!

Linda

21 Comments:

  1. Amen sier jeg bare!!! Og så likte jeg veldig godt denne:
    Det er mer akseptert å jobbe utenfor hjemme enn å arbeide i hjemmt full tid Hvorfor er det mer akseptert å for.eksempel passe andres barn enn å passe sine egne? Handler alt om penger?
    Måles suksess virkelig kun i penger?

    Jeg er glad det finnes mennesker som deg Linda og jeg er glad for at vi har muligheten til å leve det livet vi selv ønsker. Vi må bare lukke ørene for andres meninger!

  2. man skal visst ikke snakke for høyt om at man tar annerledes valg i Norge. Det er fali’ det!
    klem julie og milomus (som har funnet tilbake til kjærligheten igjen!)

  3. utrolig bra skrevet! Man kan faktisk ikke basere livet sitt på hva andre mener og tenker! 🙂

  4. «Det er mer akseptert å jobbe utenfor hjemme enn å arbeide i hjemmt full tid Hvorfor er det mer akseptert å for.eksempel passe andres barn enn å passe sine egne? Handler alt om penger?» Godt poeng. I dagens Dagbladet har jeg skrevet en kommentar der jeg spør hvorfor det er mer legitimt å «kjøpe seg tid» ved å bruke vaskehjelp eller spise takeaway enn å «kjøpe seg tid» med barna ved å jobbe litt mindre.

    http://susannekaluza.com/2012/05/06/om-deltid-i-dagbladet/

    Rart at det skal ses på som «dumt» å kjøpe seg mer tid med barna når de er små…

    • Takk, Susanne, jeg leste innlegget ditt og er helt enig med deg. Man kan «kjøpe tid» i form at tjenester, men liksom ikke i form at mindre jobb. Å innvestere i tid med barna/til familien er den klokeste investeringen du kan gjøre:)

  5. Enig med deg, Linda!!! Veldig merkelig det der med at man må forsvare at man vil ta vare på sine egne barn.

  6. Helt enig..Tror vi har et bedre liv vi som er hjemmeværende jeg.I dette stresssamfunnet har vi en helt annen ro over alt vi foretar oss. Deilig og slippe og tenke på at en må ut med barna, levere i barnehagen og stresse hjem til middag(som sikkert blir noe lettvint), og en liten stund med barna før de skal i seng. Jeg har det ihvertfall topp, gjør som jeg vil, koser meg stort sett med husarbeid, setter meg ut i sola og nyyyter og være hjemme.. Er det rart folk blir missunnelig ? NEI !!!

    Kos dere alle hjemmemammaer ;))

  7. Men hvorfor er det alltid mamma som er hjemme, og pappa som jobber?

    • Jeg synes ikke det alltid skal være mamma som er hjemme og pappa som jobber. Og det er ikke slik heller. Men veldig mange mødre har LYST til å være hjemme mens veldig mange fedre har LYST til å jobbe.

      Da må de få lov til å gjøre det de har LYST til synes du ikke?

      • Det er sant, folk gjør det de har lyst til. Jeg er hjemme fordi jeg har LYST, og firdi det er mest praktisk for oss siden jeg går gravid og ammer og har gjort det i 14 år. Da er det mest stabilt for oss alle at vi gjør det sånn vi gjør det.

  8. Kjempe fin blogg du har, Linda. Det er godt å se noen som tør å velge Plan A. Plan A er et godt valg syns jeg.

  9. Utrolig bra. Jeg har også fått et par slike kommentarer og jeg kjenner jeg blir sååå sinna. For jeg rakker ikke ned på de som jobber og barna i barnehagen, da burde ikke de gjøre det mot meg heller.

    Første kommentaren fra arbeidsgiveren min, jeg fikk når jeg ble gravid med nr 1, og jeg sa jeg kom til å være hjemme var: Jammen, tenk om dere blir skilt, da er det jo deg det går utover!! Ikke Gratulerer eller så koselig…. Neeei da… Gosj, jeg bestemte meg for at det skulle jeg få til allerede når jeg var 16. Og da hade jeg verken mann eller barn.

    Stå på Linda 🙂

  10. Klart dere skal være hjemme når det er det dere har lyst til. Jeg syns bare det er pussig at det alltid (og motsatte tilfeller er jo sjelden) er kvinnen som er hjemme og mannen som jobber. Men husk pensjon, da! http://www.hegnar.no/kvinner/okonomi/article691380.ece

  11. Så fin blogg du har!Bra skrevet.Helt enig med deg:) Er selv hjemmeværende med mine 4 barn.

  12. Pingback: Spørsmål og svar om å være hjemme med barn | Absolutt hjemme

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *