På mitt kontrollpanel kan jeg se hvor trafikken til bloggen min kommer ifra. I det siste har jeg hatt mye trafikk grunnet innlegget «Kjære statsminister, i dag gjorde jeg noe jeg ikke skulle ha gjort«. Jeg vet at det har blitt spredd mye på Facebook, og jeg visste at noen ville like det og være helt enig og at noen ville finne det provoserende.
Her er noe jeg fant i dag på et forum:
Skrevet i dag, 22:08#1
Skrevet i dag, 22:11#2
Leste bloggen hennes før, men hun er så #%&¤ slitsom med sitt «åhh, ejg er hjemmeværende og jeg vil bare provosere» blablabla greier….. Det er ikke provoserende at hun er hjemmeværende, at hun snart har 7 barn og jeg tror personlig at heller ikke Jens Stoltenberh finner henne særlig provoserende.Dersom hun er så ¤5% fornøyd med sitt valg så skjønner jeg ikke hvorfor hun må uttrykke så mye skjult misnøye med sitt eget liv og hvorfor hun tror at hennes liv er så voldsomt provoserende.Hun er en vanlig husmor som tyter ut unger. Verken mer eller mindre.
Skrevet i dag, 22:19#4
Jeg skjønte ikke helt greia jeg… Hva har statsministeren med hva hun gjør med ungene sine? Skulle det være provoserende på noe vis?
–
Jeg er forberedt på at ikke alle er enige med meg, eller liker bloggen min. Men jeg vil bare kommentere dette. Altså, hun synes ikke jeg er provoserende: Men det er faktisk ikke det jeg prøver på heller. Men det er jo tydelig at hun synes jeg er provoserende alikevel? Hun sier hun har lest bloggen min før, men ikke gidder lenger. Det er en ærlig sak. Men jeg tenker kanskje at noe ved mitt liv provoserer henne, selv om hun sier jeg prøver å provosere, men ikke provoserer likevel. Kan det være at jeg representerer noe som vekker noe i henne?
Ikke vet jeg.
Jeg uttrykker mye skult misnøye ved mitt eget liv, sier hun. Til det kan jeg jo bare si at jeg lever drømmen! Jeg er svært glad og takknemlig for det livet jeg lever. Jeg skjønner ikke helt hva hun mener.
Jeg er bare en vanlig husmor som tyter ut unger, verken mer eller mindre: Tja, det kan man vel si, jeg er ikke noe bedre eller dårligere enn andre, og det har jeg heller aldri sagt. Jeg har heller ikke prøvd å fremstå som noe annet enn det jeg er. Men jeg liker å få barn, da. Det er meningen at jeg skal få dem, og det er ikke sånn at jeg bare tar imot alle som kommer. Planen for meg er å få barn og jeg planla også nå å få nr. 7. Og vi gleder oss til det.
Så til den siste som kommenterte: Hun sier selv at hun ikke skjønnte greia, at hva skulle statsministeren ha noe med hva jeg gjør med ungene mine.
Det er litt det som er poenget med innlegget. At han skal ikke han noe med det. Men regjeringen ser helst at alle barn skal gå i barnehage, og det vanlige er at barn begynner fra ett år, men det vil ikke jeg.
Jeg kunne ha skrevet det innlegget uten å nevne statsministeren i det hele tatt. Bare skrevet om en koselig dag jeg hadde, men da hadde det ikke hatt den virkningen det hadde og det hadde ikke fått den oppmerksomheten det fikk. Jeg har ikke noe personlig imot Jens Stoltenberg, det er ikke det. Det er bare det at jeg ikke går den strømmen som de fleste andre gjør. Og jeg ønsket å rette blikket mot dette som er så viktig for meg, nemlig tid med barna.
Og til den første som anbefalte min blogg og sa at det var hennes favorittblogg:
Tusen takk! Det var utrolig hyggelig å se:)
Linda