Jeg traff en gammel dame

Jeg hadde akkurat satt en pizzadeig og gikk ut for å samle snegler med Eskil mens deigen stod til heving. Utenfor huset vårt gikk en gammel rynkete kvinne med stokk. Jeg nikket og smilte anerkjennende til henne da vi kom mot henne. Så begynte hun å snakke til meg:

«Jeg ønsket meg 11, jeg. Min kusine hadde 14 og jeg tenkte at 11 stk ville passe for meg, men på grunn av hjertefeil fikk jeg bare to gutter. Jeg hadde alltid ønsket meg 11 barn. Det er den største gleden i verden å få barn. Jeg tenkte at jeg skulle ta til med tre barn siden jeg ikke kunne få de selv, men jeg kunne ikke på grunn av den hjertefeilen.»

Hun fortsatte etter å ha sagt hvor fin en gutt jeg hadde:

«Det er så rart å se på hvordan ting har blitt.
Folk skal ha så mye nå. Noen bytter ut sofaen fordi de vil ha en annen farge. Jeg hørte om en som byttet ut kjøkkenet sitt som bare var 10 år gammelt bare fordi hun hadde lyst til det. Jeg måtte bytte mitt etter 30 år eller mer fordi det var ødelagt og sprukket. Det er så forskrekkende å se hvordan ting har blitt. Ja, jeg blir helt forskrekket,jeg!
Det å ha barn er verdt mer enn alle pengene i hele verden.»

Jeg begynte nesten å grine av å høre på henne fortelle. En klok gammel kvinne som reflekterer over utviklingen hun har sett.

Hun kunne aldri tenke seg å jobbe, for det betydde mye mer å være sammen med barna sine.

Det var litt pussig at jeg støtte på henne. Jeg har aldri snakket med denne kvinnen før. Men det hun snakket til meg om, for jeg sa nesten ingenting, er ting jeg også er opptatt av.
Det var litt rørende å høre hvor engasjert hun var når hun snakket om dette.
Jeg sa jeg ventet nr. 7. Men det virket ikke som om hun var nevneverdig glad eller imponert over å høre det, hun bare fortsatte å snakke om hvor viktig og hvor fantastisk det er å være rundt barna sine, og at tiden går så uendelig fort.

Men så måtte vi gå hver vår vei, for Eskil skulle samle snegler i traktoren sin.

Det ble til at jeg tenkte litt på den samtalen med denne kvinne. Ofte kan man lett se at det bor eldre mennesker i et hus, for de har gjerne veldig gamle møbler og det ser ikke ut som om ting er byttet ut på 50-60 år. Det er jo ikke sikkert at det er slik fordi de ikke har noen sans for stil, men heller fordi de vet å sette pris på det de har og være takknemlige for det.

Jeg tror vi har noe å lære der. Jeg liker å handle på loppemarked og bruktbutikker, men jeg erkjenner at jeg nok kan bli mer takknemlig for det jeg har. Jeg liker tanken på å kjøpe brukt fordi det skåner planeten og fordi jeg kan spare mye penger og fordi jeg liker å re-designe ting.

Jeg tenkte også på hvor godt det var å høre henne snakke om hvor dyrebart det er å ha barn. Hun ønsket seg 11 barn!! Det er 4 barn mer enn meg etter at jeg føder nr 7!!
Hvem er det som tenker at de skal ha 11 barn!?
Jeg for min del er ikke imot det eller helt fremmed for tanken, men jeg tar ett barn av gangen, og har ikke planlagt at jeg skal ha 11 stk, akkurat. Jeg visste jeg ønsket med 4-5 stk før jeg fikk mitt første, siden har vi følt oss frem på det.

Det var nesten som om hun sa det til meg for å minne meg på hvor heldig jeg er og at jeg ikke må ta det for gitt. Spesielt når jeg er sliten må jeg huske på det, og også være takknemlig for alt jeg har. Om jeg synes badet vårt er stygt, så skal jeg iallefall være glad for at det ikke er lekk!

Jeg vil dele en blogg med dere som heter Fremtidsrettet livsførsel, jeg får mye inspirasjon der, gode ideer til gjenbruk, velferd, beredskapslager og hagestel. Jeg liker den bloggen, sjekk den ut du også:) Kom til å tenke på den i forhold til hva den gamle kvinnen sa til meg om hvordan ting er blitt, at folk skal ha alt mulig! Cathrine, som skriver denne bloggen, ventet i flere måneder på å finne den perfekte løsningen for sofaen sin, som hun etter mye leting fant på Fretex.

Ha en fin dag!

Klem, Linda!

Følg Absolutt hjemme på Facebook for oppdateringer om morsrollen, familieliv og andre ting.

5 Comments:

  1. Tårene triller her og jeg ser virkelig for meg denne gamle damen 🙂 Tusen takk som deler 🙂

    • Så fint at det også kunne røre lesere, jeg har fått tilbakemelding fra en annen også som ble så rørt! Jeg var litt spent på om det ville nå igjennom med ord. Det var bra hun bare pratet og pratet for jeg vet ikke om jeg hadde klart å si så mye, egentlig, og jeg hadde tårefylte øyne etter at vi gikk hver vår vei. Lurer på hvordan hun hadde reagert om jeg faktisk begynte å grine…
      Håper jeg treffer henne igjen en dag:)

  2. Pingback: absolutt hjemme, barnehage eller begge deler? | Lykkeligbarndom

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.