Spiseforstyrrelser – alle har det og jeg føler med dere!

Med all respekt for alle som sliter med seriøse spiseforstyrrelser, jeg vet selv hvordan det er. Det er et tilbakelagt kapittel for min del, men nå har jeg andre former for spiseforstyrrelser, mer konkrete, fysiske spiseforstyrrelser:

Jeg har satt meg ned med en deilig salat med tunfisk og har akkurat begynt å nyte den, da jeg hører noe sprette opp på benken for å slurpe i seg resten av tunfiskboksen.
Der er en av spiseforstyrrelsene: Katten!
Jeg farer opp og løper til benken og «wosjer» og «pysher» katten ned og spruter litt vann på den.

Jeg pakker bort maten den ikke fikk slikket på og kaster resten av tunfisken. Så går jeg tilbake til bordet og sette meg ned for å fortsette å nyte mitt deilige, sunne måltid.

«RIIIIIIIING». Der er en annen spiseforstyrrelse; telefonen.  Skal jeg ta den? Det kan jo være noe viktig. Det kan jo være at de ringer fra skolen fordi ett av barna er syke? Jeg spretter selvvfølgelig opp før jeg får tenkt så langt, kaster meg over telefonen og kjenner jeg blir litt sur når det ikke er en viktigere forstyrrelse enn en SELGER!!!!

Jeg prøver igjen, går ut av kontoret, og bortover til kjøkkenet. Setter meg ned. Og da jeg har fått tatt to gafler i munnen, kommer 3 åringen og viser meg bleia si som han har tatt av seg og hvor det ligger en «kjempesøt» bæsj i, rett og slett. Dette kan jo ikke vente. Eller jo, jeg kan la han stå der å vise meg bleia si mens jeg spiser, men som alle sikkert skjønner, så velger jeg heller å ta meg av denne forstyrrelsen med en gang.

På badet vasker jeg både rumpe og hender mens jeg synger og traller, for dette er jo en av de søte spiseforstyrrelsene så klart og sur blir jeg ikke. Såååå sulten er jeg jo ikke. Men nå skal det bli godt å sette seg ned å spise ferdig. Jeg går ut av badet og bortover mot kjøkkenet der jeg til min forskrekkelse får se KATTEN stå på bordet og spise MIN MAT!!!!

Nei, nå altså! Det er greit det! Maten min går i søpla. Den innpåslitne katten får sin porsjon med bløtfôr på gulvet i skåla si. Jeg steller meg ved benken, skjærer en brødskive og tar raskt på noe pålegg, og hiver den i meg før noen rekker å forstyrre meg mer.

Endelig, der fikk jeg spist et helt lite måltid, uten at noen spiste maten min, ringte, bæsja eller noe som helst.

Dette er bare noen av spiseforstyrrelser jeg har. Når hele familien er samlet har jeg spiseforstyrrelser i alle aldre og nesten alle ringelyder.

Jeg vet jeg ikke er alene om dette, så mine tanker går til alle mammaer med lignende spiseforstyrrelser. Jeg vet hvordan det er! Jeg forstår hvorfor du kjøper deg en risifrutti på butikken, slår av telefonen og spiser den UTEN spiseforstyrrelser, før du drar hjem. Jeg forstår hvorfor du etter at barna har sovnet, mens du gjør klar kjøkkenet for neste dag, at du har noe sjokolade på lur i skapet på et sted som ingen andre vet, eller hvorfor du på dette tidspunkt lager et måltid bare for deg av dagens middagsrester. Ingen kan nå deg nå. Det er ingen som bæsjer, ingen selgere som ringer. Men pass bare opp for KATTEN!!!

Jeg vet hvordan du har det!

Linda

 

 

8 Comments:

  1. Hehe, den fikk meg til å le høyt her jeg sitter! Og jeg kjenner meg igjen- det er alltid en forstyrrelse på gang hvis jeg tror jeg har tid til å sette meg ned og gjøre en «meg»-ting!

  2. Ha ha haha. Ja, Jeg husker da dere var små Linda, og jeg var i butikken. Jeg kjøpte meg en sjokolade som jeg gaflet i meg i bilen. Og da jeg så meg rundt litt, så jeg flere som gjorde det samme.

  3. Haha, kjenner meg sååå igjen og jeg ler så jeg griner;-)

    • Hehehe, jeg tror alle mammaer kjenner seg igjen litt her:) Jeg sier «mammaer», for jeg har inntrykk av at «pappaer» er flinkere til å ikke la seg forstyrre, for å si det sånn:)

  4. Hehe.. det er ikke lett å få i seg maten alltid, nei, så surt når en har sett for seg DEN lønsjen og så kommer katta og tar det hele!

    • Hehe, ja det er ofte sånn at mor er den som flyr litt rundt under måltidet også. Dårlig vane. Men man varter liksom opp og er den som reagerer, av vane. Men jeg er litt lat når jeg er gravid og sender alle andre for å fylle på vann og hente en glemt kopp eller sånn:)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.