Mobilen til 14-åringen (jente) holder på å ta kvelden. Det er ganske krise for å si det mildt. Det er så mye snakk om den telefonen som ikke virker som den skal og hvordan i alle dager skal hun kunne klare seg uten en telefon med all musikken på og alt! Man MÅ jo ha telefon. Ingen klarer seg uten telefon! Halloooo!!

Jeg spurte henne om hun visste hvor gammel jeg var da jeg fikk min første mobiltelefon.
«16 år?» svarte hun, for hun tenkte at jeg var sikkert litt eldre enn da hun først fikk en siden mobil ikke er såååå gammelt.
Men jeg var jo ikke 16 år, jeg var vel mer 23/25 tenker jeg. Hun fikk helt sjokk! Hvordan er det mulig, hvordan får man tak i folk da da??

Hahaha, man må jo bare le, tidene forandrer seg.

Tidligere denne uka, var jeg på fyllinga, hvor jeg i tillegg til å kaste masse søppel, fant en fantastisk hylle. Jeg tok også turen innom gjenbruket. Mia på 8 år var meg meg. Det var masse rart å se på, deriblant masse gamle ting. Mia stoppet ved en sånn gammel grå telefon hvor tallene står i ring og du trekker rundingen under tallet rundt.
Mia så på den og sa «Hva er det her? Hvordan virker den? Hvordan skal man gjøre det?»
Hahaha, det er jo blitt en museumsgjenstand. «Vi hadde en sånn da jeg var liten» sa jeg og hørtes ut som om jeg var 100 år.

Vi klarte oss fint vi, med grå telefon med en telefonbok med alle nummer i ved siden av, ikke var det så lange telefonnumre heller den gangen.
– Den gang jeg var ung….