Mat i en stor familie

Jeg har fått en forespørsel om å skrive litt om hvordan det arter seg rund temaet «mat» i en  stor familie.

Sånn praltisk sett er det egentlig bare det at jeg lager mer mat enn det mindre familier gjør. Jeg koker flere poteter, steker flere pannekaker, lager mer saus, steker flere kjøttaker osv. Det er egentlig ikke noe hokus pokus. Ikke med middagene i allefall.

Det blir mange pannekaker å steke med en stor ungeflokk.

Det blir mange pannekaker å steke med en stor ungeflokk.

Men matpakker er mer styr. Noen av barna lager matpakkene sine selv, men noen ganger blir det til at jeg gjør det. Det tar masse tid på morgenen da man ikke har så god tid i utgangspunktet. Det beste er når vi lager matpakkene kvelden i forveien og legger dem i kjøleskapet. Det er det samme med vannflasker også. Vi finner aldri nok vanflasker hvis vi skal fikse det om morgenen. Det er helt utrolig hvor borte de kan bli enda de har dem i sekken når de kommer hjem fra skolen. Jeg sparer meg og oss alle for mye frustrasjon og tid om matpakkene er ferdig kvelden før. Eller vi må stå opp ekstra tidlig for å unngå stress. Men vi vil jo gjerne sove så lenge som mulig, så det er vanskelig å stå opp ekstra tidlig. Pluss at som mor så vet man ikke helt hvordan nattesøvnen blir, så det er smart å forberede alt man kan kvelden i forveien.

Skolematen pleier å bestå av brød med ost, skinke, servelat, syltetøy og gjerne noe frukt, egg eller grønnsaker ved siden av. Og vann. Av og til Juice. Noen ganger er jeg litt mer kreativ med matpakkene og jeg liker å overrakske dem med noe innimellom.

Frokost: Melkemat som mûsli, puffet havre, hvareryn, cornflakes etc. Eller brød. Og frukt for den som vil ha.
Det som jeg har merket er veldig effektivt, er at jeg, mens pappaen vekker barna, smører på brødskiver med smør og pålegg og setter på bordet på et brett sånn at når de kommer til bordet, så forsyner de seg av den ferdig tilbredte maten. Detter går fortere enn å dekke på masse pålegg og gi hvert barn hva det skal ha. De kan så klart ta seg mat selv. Da må vi enten dekke på bordet med tallerken til hver, kniver, diverse pålegg, og vi må sende ting til hverandre rundt omkring. Dette kan vi gjøre om vi har greit med tid. De kan også klare seg selv hvis alle bare tar fra benken og smører på der. Men vi er så mange at vi bare går i veien for hverandre og det blir bare surr. Jeg foretrekker å dekke på bordet og at vi alle sitter rudnt bordet og tar seg mat selv, eller at jeg smører et brett ferdig med brødskiver og vi spiser fra det rundt bordet (dette går kjappest om vi har dårlig tid og blir det noen skiver igjen av dette, kan småguttene og jeg ta det med oss når vi går tur.
Men vi prøver så godt vi kan å ha felles frokost.

Kveldsmat. STRESS! Jeg må innrømme at vi er ikke så gode på legging. Vi surrer litt rundt alle sammen på kvelden. Vi kan kalle alle sammen til oss og be dem om å legge seg i den tro at alle har spist kveldsmat, men så kan det vise seg at noen av dem ikke har spist. Da må de spise. Det er litt stress, for da blir det senere enn vi hadde tenkt. Av og til blir middagen litt sen og vi foreldrene tenker at da trenger de ikke kveldsmat, men det er det jo slett ikke sikkert at barna er enige i. For det er jo ikke sikkert at de spiste seg så mette som mamma og pappa.
Planen er liksom å ha felles kveldsmat, og det er har vi relativt ofte. Og det er så koselig når vi får til det, for da er det ikke noe vi skal rekke liksom. Bare kose oss, spise og så legge oss. Legging fungerer absolutt best når vi får hatt felles kveldsmat. Da får vi en god og rolig avslutning på dagen. Vi jobber hele tiden med å forbedre leggeprosessen.

Hjemmelagde fiskepinner. Nam!

Hjemmelagde fiskepinner. Nam!

Praktisk:
Oppvaskmaskinen går ca 2 ganger om dagen.

Jeg har en hylle over vasken, en rammehylle, og jeg har skrevet navnene til alle sammen bortover. Når vi tar en kopp for å drikke vann, kan vi bare sette koppen der hvor navnet vårt står. Da holder vi styr på koppen og slipper å lage så mye søl, og det slipper å bli stående kopper utover benken.

Matbudsjettet er ca 8-10000 kr i måneden.

Jeg lager de fleste middager fra scratch. Ofte innvolverer jeg barna i matlagingen. De liker det og de får gjerne øvd litt på matte ved å doble mengder om vi følger en oppskrift.
Når vi lager kake eller vafler, er barna alltid med på det. Det lærer de mye av.

Jeg prøver å bruke opp alle rester, så vi unngår å kaste så mye mat. Restene brukes til ny middag (hvis det er nok), luch neste dag, eller jeg moser det til babymat, eller barna får med seg i matpakka hvis det egner seg til det.

Rimelige middager er: Risotto, hjemmelaget pizza, supper, spaghetti, tacosuppe, taco, fiskepinner. (kommer ikke på mer i farta)

Vi handler i Sverige ca en gang i måneden. Da handler vi mel, karbonadedeig, fullkornsspaghetti, ris, tyttebær, krydder og litt andre ting. Handler for ca 3000 kr.

Handler ellers på Rema eller Kiwi. Grønnsaker og frukt og alt annet som vi ikke handler i Sverige handler vi der. Prøver å begrense handlingen til en gang i uken.

Det går ca 14 brød i uka. Barna vil bare ha kneip eller knekkebrød. Siden kneip ikke er så inmari grovt, lar jeg dem få knekkebrød iallefall til kveldsmat og også skolemat noen ganger. Hvis de har knekkebrød til skolemat har de med en liten boks med leverpostei og en plastkniv så de kan smøre på selv.
Kneip er billig, en vi kjøper alltid grovere brød også, noen av oss foretrekker det. Jeg baker også en del.

Når jeg lager pannekaker, lager jeg alltid med en andel grovt mel. Har gjerne kli i også.

Prøver å unngå palmeolje der jeg kan, så jeg lager alltid popcorn selv fremfor micropop. Fredag er kosedagen. Da har vi alltid hjemmelaget pizza og snacks. Vi ser ofte en film sammen hele gjengen.

En smart ting vi gjør er at barna får bare bruke små skåler til melkemat. Da unngår vi at det står igjen flere skåler med tilsammen ganske mye melk. De kan heller ta to skåler om èn skål ikke holder for dem. Men barn trenger ikke en stor skål full av cherios og melk. De fyller jo på så det er fullt, med tilhørende melk. Det blir både for mye energi og for mye sløsing. Vi prøver å unngå det.

Vi har alltid kylling på lørdager.

Søndager er det pappa i huset som lager middag og han lager nestsen alltid tacosuppe, det er hans spesialitet.

Vi spiser alltid felles middag.

Vi har alltid vann til maten. Vi har aldri saft, vi kjøper det kun til bursdager. Saft er både dumt for tennene og inneholder unødvendig energi, så vi dropper det. Barna foretrekker vann. En gang vi var på McDonals og de fikk brus, måtte jeg gå og helle det ut og få vann til dem i stedenfor. De foretrekker vann. Men tar gjerne saft og brus om de er på besøk hos noen som har det eller om de er i bursdag.

Det var litt om mat i en stor familie.

Linda

 

 

 

 

 

 

5 Comments:

  1. Jeg synes det er så artig å høre om andre store familiers rutiner og vaner! Vi bor i nærheten av stevnestedet til smiths venner, og på denne tiden er det fullt av storfamilier i området. Jeg smiler når jeg ser det står biler utafor butikken som har fire-fem barnester baki. De er sikkert mange i familien, tenker jeg da og så er jeg såå nysgjerrig på hvordan de ordner ting og tang i hverdagen med feks ni eller tolv barn… Hvordan får de gredd håret på alle småjentene?? Og hva slags leggerutiner har de? Helt sikkert er det noen av dem som hadde hatt ett og annet tips å dele, hvis jeg bare hadde hatt anledningen til å spørre 🙂

    Matpakker er jeg enig i er en stor bøyg, enda de tre yngste her er under skolealder. Og så er det så kjedelig å smøre brødmat synes jeg. Tenk hvis de hadde fått mat på skolen sånn som i Sverige! Men hva med at hvert barn smører niste til neste dag under det felles kveldsmåltidet? Og i forhold til rydding og oppvask og sånn planlegger jeg å få presset inn en ekstra oppvaskmaskin, DET hadde gjort en stor forandring hos oss i allefall!
    Søndagsklem fra KristinB 🙂

    • Ja de smører gjerne maten selv om kvelden, så den er klar. Jeg skulle gjerne hatt to vaskemaskiner jeg! Så kunne jeg tatt all klesvasken en eller to ggr i uka. Det hadde vært toppen!
      Jeg skulle ønske det var flere blogger om familier med mange barn, flere barn enn oss. De har helt sikkert mange flotte erfaringer og tips å gi. To oppvaskmaskiner hadde også være deilig! For noen ganger samler det seg ting på benken som ikke fikk plass i maskina og må vente på neste tur. Med to maskiner kunne jeg bare satt det inn der og fått vekk rotet:) Men jeg har ikke plass til to oppvaskmaskiner på kjøkkenet sånn det er nå. Får klare meg med en enn så lenge:
      Klem til deg også, KristinB!
      Ps. Hvordan går det med den lille?

      • Takk, det går veldig bra med oss:-) Ellinor er et skikkelig sjarmtroll og så rolig, blid og grei. Kryper rundt og er en i flokken. Ingen tegn til tenner ennå, men hun tygger brødskiver og biter av frukt/grønt som bare det. Sover en god, lang lur midt på dagen, om natta krever hun puppen ganske ofte. Det er jo greit så lenge man samsover:-) Du får skrive et 9-månedersinnlegg så jeg får en oppdatering på hvordan det går med lillemann hos dere også!

  2. Kan du legge ut noen av oppskriftene dine? Hadde vært kjekt med flere tips.

    Det med å bruke små skåler og glass har jeg også oppdaget at hjelper på melkedrikkingen. Det er ikke moro å slå ut et halvt glass melk. Jeg tror det er helt naturlig å fylle opp glasset, og dermed ikke sjekke med magen hvor mye en trenger å drikke før en heller oppi.

    Imponerende å ikke bruke mer penger på mat per måned når dere er så mange! Jeg tror du er genial når det kommer til å beregne porsjoner og å bruke opp restene!

    • Oppskrifter ja. Det går vel igrunn mer må måfå her da men. Hehe. Men noe oppskrifter også, jeg kan jo iallefall prøve å samle det og sammenfatte det. Når .f.eks barna lager pannekaker og jeg bare skal si til dem hvor mye de skal ha i så går det i målinger som «en liten dæsj» og » en stor dæsj». Og en dl. ca å helle melk i relativt vanlig tempo mens man teller til 1 2 eller 3, som da er antall dl. Å telle til en mens du heller som om du heller i et glass er ca en dl. haha. Det høres jo litt snålt ut når jeg forklarer det sånn.

      I går f,eks hadde vi ikke noe planlagt middag, så jeg tok litt av alt jeg fant og lagde en gryte som ble utrolig god. Men det vet jeg jo ikke alltid om den blir. Jeg var heldig i går.

      Ja du har nok rett i det at en skål eller en kopp fylles opp uten å tenke over det. Man hører ikke med magen først. Sparer mange liter melk på det:)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.