Absolutt hjemme

, , , ,

Jeg vil bare sove litt!

Når vi skal legge oss om kvelden er vi jo trøtte, i allefall jeg. Jeg har holdt på hele dagen med alt en mamma kan holde på med. Jeg ser derfor frem til å få sove litt. Så da legger vi oss da, mannen, 4 åringen, babyen på 11 mnd, og jeg. Vi deler en stooor dobbeltseng.
Mannen legger seg på sin side og sjekker de siste statusene på iphonen sin.

Jeg legger meg og danderer de to småguttene på hver side av meg. Begge vil ligge hos meg. Men de er bare ikke så trøtt som jeg skulle ønske.
Faktisk så er de uforskammet våkne. De hopper på meg, de klatrer på meg, lugger meg, skaller meg, biter meg, tråkker på med, sparker meg. Jeg prøver å forsvare meg mot torturen. Egentlig vil jeg bare sove, kan jeg ikke bare får sove?!
Og hvordan har det seg at mannen får ligge fullstendig i fred der borte på sin side? Hvorfor kan de ikke plage han istedenfor? Han er ikke engang like trøtt som jeg! Og ikke har han hår som de kan dra i, eller pupper som det gjør vondt på bli tråkket på.

Men etterhvert sovner de og jeg er en lykkelig mamma igjen.
Men ikke så lenge, for minsten våkner og vil ha pupp og det vil han ha hver time eller mer, og den er nesten tom og han blir så sur. Men sovner igjen likevel etter litt grining og klaging. 4-åringen våkner også og han må på do, og det må igrunn jeg også, for jeg drakk så mye kakao før jeg la meg. Så vi går på do.
Og så sovner vi igjen, og da ligger 4-åringen inntil meg og babyen på den andre siden av 4-åringen. Og når babyen våkner er ikke jeg der ved siden av han. 4-åringen sier sløvt til han: «Så så Mika, mamma er her». Så ommøblerer jeg på menneskene i senga, jeg ammer litt og så setter jeg meg opp i senga og konstaterer at nå gir jeg opp. Jeg gir opp å få sove der. Jeg går ut av rommet og finner ut at klokka er 0630 og jeg ikke kan legge meg på sofaen heller for jeg må faktisk stå opp. Det føles ikke som om jeg har lagt meg engang.

Jeg bestemmer meg for å ha en effektiv morgen. Jeg lager frokost: et brett med ostesmørbrød med peperoni på i stekovnen, så vekker jeg barna, som er glade for varm frokost. Mannen kommer sjanglende «Litt av en natt»? sier han. Jeg bare: «Ja det kan DU si det» og synes det er merkelig at han virker trøttere enn meg.
Vel, vi klarte morgenstellet uten at de to minste våknet. Eller….babyen våknet da, men han la jeg ned i vogna og så sovnet han igjen med en gang. Så han sover nå i vogna i stua, der jeg slenger meg ned i sofaen i håp om en liten stund på øyet før 4-åringen finner meg.

Jeg sovner med en gang. Men etter en liten stund hører jeg soveromsdøra gå opp og noen tusle ut på kjøkkenet. Jeg sover jo selvsagt ikke, ikke sånn skikkelig hardt. Jeg venter på at han så skal komme inn i stua og finne meg, så kan han ligge sammen med meg på sofaen og kose.
Men det er ikke det som skjer.
Det som skjer er at han tror han har blitt forlatt i huset alene (som om det noen gang har skjedd?).  Og der står han som om han er bortkommen i en stor skog og må rope av full hals etter hjelp: MAAAAAMMAAAAAA!!!!!
Og babyen blir jo selvfølgelig vettskremt og hyler til.
Så det var den søvnen.
Kan det ha blitt to timer til sammen i løpet av natten, tro? Hm.

Men gammel kampsportutøver som jeg er, så har jeg jo litt utstyr liggende til å beskytte med med. Trodde aldri at jeg skulle få bruk for det igjen men..
Med tannbeskytter, brystbeskytter og hjelm er jeg klar til å legge meg i trygghet!
«Seriøst, mamma»? spurte 10-åringen da han så meg.
«JA, serriøst»!
*Gjesp*

Comments (

10

)

  1. Mammatiltogutter

    haha for noen bilder, hihi 😉 høres ut som det kunne vært her dette !! og jeg har bare 2 barn! storebror som er 3 begynte og sove på rommet sitt i sommer men ofte kommer han inn om natten og vil ligge i store senga sammen med oss andre ( eller har lagt seg der på kvelden). merker det er trangt, hehe.
    men tross for at du fikk så lite søvn er du jammen effektiv på morgenen da !!
    når pleier barna og legge seg ?

  2. KristinB

    Hahahahaha, jeg dør av latter!!!
    Men seriøst, det var veldig gjenkjennelig. (Bortsett fra slutten da, hahaha, nå ler jeg høyt igjen!)
    Vi har en vanskelig periode med babyen og soving nå, akkurat som du beskriver, hun skal bare hale og dra i puppen og kravle rundt og på meg natta gjennom. Men jeg synes å huske at det er typisk i den alderen de er i nå, så jeg trøster meg med at det er en fase 🙂
    Vi har nettopp flytta, og i det siste har vi voksne delt oss på to soverom for at de minste skulle få en trygg overgang til soving i det nye huset. Pappaen sover med 3 og 5-åringen og jeg med babyen. Hun og jeg ligger i en gjesteseng som vi arvet etter de forrige eierene, og den er bare helt fantastisk god å ligge i! Så selv om jeg sover dårlig så får kroppen min hvile så godt som den aldri har gjort før! Det er bare såå godt! Og jeg som har hatt endel bekkenplager fram til nå, jeg merker at jeg er mye bedre fordi jeg ligger så godt og får hvilt bekkenet ordentlig om natta. Og så er det deilig å slippe alle doturene til storesøstrene nattestid, det må jeg bare si. Så hvordan vi skal gjøre det framover vet jeg jammen ikke… Kan jo ikke fortsette å sove hver for oss heller! 😀 God helg til deg, Linda!

  3. Fru Jacobsen

    Haha, trodde jeg skulle daue av latter av de bildene dine 🙂 Hihi….

  4. linda hagen

    Babyen legger seg ikke til en fast tid ennå. 4 åringen legger vi 20, men han er ikke alltid så trøtt som vi vil, så det kan da lett drøye en stund. Han vil gjerne han noen hos seg til han sovner men det er har vi ikke alltid tid til. Småjentene på 6 og 8 legger seg 20-21 tiden. De store rundt 22 tiden gjerne. Eller litt før.
    Man blir jo litt vant til lite søvn etterhvert og opp må man uansett liksom , så det er bare å kjøre på egentlig. Ofte er jeg overraksende opplagt til tross for lite søvn, men det kommer som regel utover dagen da..:)

  5. linda hagen

    Ja, det er godt å få ligge godt i det minste, selv om det ikke blir nok søvn. Da slipper du å stå opp og ha vondt her og der i allefall:) Ja den puppen… han slipper jo ikke taket heller. Og han ruller seg rudt og står mer rompa i været og slenger seg ned på siden, hele tiden mens han har puppen i munnen, så han haler og drar. Men det er som du sier, en fase. Det går over fortere enn man kanskje vil på en måte. Snart, om noen få år, så er det ingen som kommer til oss på natten eller ligger hos oss hele natten lenger. Så vi må jo også nyte det.
    Men skulle ønske de var litt mer trøtt når jeg synes de skal være det da.Hehe:)

    God helg til deg også!:)

  6. linda hagen

    Uff, de bildene ja. Jeg torde ikke å legge de ut i stor utgave. hahaha!

  7. Line Merethe

    Haha, herlig!!! 🙂

  8. Tone

    Så herlig! Koselig å lese om hverdagen deres. 😀
    Forstår jeg det rett at de minste legger seg samtidig som dere noen ganger?
    Savner dere å ha mer voksentid om kveldene eller er det ikke et stort behov hos dere?

    🙂

  9. linda hagen

    Ja, de minste legger seg noen ganger samtidig med oss, eller vi samtidig med dem. 4årigen legges som oftest en god stund før oss, men han er ikke alltid å trøtt som vi vil han skal være:)
    Skulle gjerne hatt en rolig kveld hver kveld. Ikke fordi vi trenger voksentid sammen, men fordi jeg kunne trenge litt ro. Vi føler vi har bra med voksentid, for vi er blitt flinke til å nyte øyeblikkene og de kveldene vi har. Vi stresser ikke med all tiden vi må ha sammen. Det gjorde jeg da vi hadde tre barn. Men nå, er vil blitt så vant til dette livet vi har. Jeg vil ikke si at vi han mindre voksentid, den tidnen vi bruker sammen nå er mer innholdsrik enn da vi hadde færre barn. Nettopp fordi tiden er såpass mer knapp enn tidligere, så må vi bruke tiden klokt. Det blir bare sånn. Vi nyter øyeblikkene og føler ikke at vi MÅ være uten barn for at vi har voksentid. Og nå har vi også flere store barn, så vi kan faktisk drar på en butikk eller noe også uten å ha med alle sammen. PÅ mange måter er det lettere å ha 6 barn når noen av dem er store enn å bare ha 3 små barn. Da er også alt med barn relativt nytt, selv om den eldste er så stor som 5 år. er ting lit nytt. På mange måter er jeg glad jeg er over den krisetiden det kan være å ha små barn. I den tiden lærer du partneren din å kjenne på en helt annen måte. Det er kanskje derfor behovet for voksen alenetid føltes sterkere da enn nå. Nå kan vi nyte hverandres selskap når barna hopper rundt oss. Vi stresser ikke så mye igrunn..

  10. Tone

    Takk for svar! 🙂 Er så interessant å høre hvrdan er sjuabarnsmor har det. Søskenbarnet mitt har sju, og hun sier at fra nr en til nr fire blir det travlere og travlere, men etter nr 4 merker en ikke så mye forskjell. 🙂
    Jeg har tre barn, og jeg må innrømme at jeg nyyyter de timene etter ungene er i seng.. Jeg «må» liksom ha et par timer uten ungene løpende rundt om kvelden for å hente meg inn igjen føler jeg. Med voksentid mener jeg alenetid uten at unger springer rundt, der jeg kan f.eks sitte litt med data/tv, sitte i godstolen og hekle, spise i fred osv. Det er ikke så lett å få til med tre aktive gutter på 7, 5 og 1.. Men når jeg tenker meg om er det nok mest han minste som er grunnen til det, hehe..