I år søkte jeg barnehageplass for Eskil. Jeg søkte 60 % fra høsten av. Han fikk plass som jeg regnet med.
Men jeg syntes 60% var mye for oss, så jeg takket nei. Men så tenkte jeg at kanskje om han kan ha 40 % så kunne det gå, og jeg tenkte at det var passe dose for han og meg.
Jeg spurte barnehagen om han kunne få 40% istedenfor. Men det kunne han ikke, for de ville aller helst ha 80 og 100% plasser.
Jeg slo det fra meg.
Men så fikk jeg en mail om at de hadde hatt opptaksrunde nr 2, og at de etter dette KAN tilby en 40% plass. «Så bra» tenkte jeg. Men var ikke helt enig med meg selv. Etter litt frem og tilbake konkluderte jeg med at jeg aller helst vi ha han hjemme det siste året også.
Dermed ble det et «nei takk» fra meg.
Eskil er med på det meste jeg gjør, og vi drar hit og dit og har det morsomt og koselig. Og nå som Mika er blitt såpass stor har også de to svært stor glede av hverandre.
Eskil stempler. Dette syntes han var gøy og han har lært seg de fleste bokstavene i alfabetet.
Når barna nærmer seg skolestart pleier jeg å ha litt mer «skoleaktige» aktiviteter innimellom der jeg ser de er nysgjerrige. Og Eskil er veldig glad i bokstaver og tall, derfor er vi godt igang med å lære bokstaver. Han kjenner igjen de fleste og snart vil jeg prøve så smått å sette de sammen til ord. Han er igang med det faktisk. Han skriver inn i søkefeltet på dataen det han søker etter. Noen ganger skriver jeg på en lapp først, for det er jo noen ord som er litt vanskelige og lange, som f.eks Minecraft og Gatelys.
Vel, så blir det førskole hjemme i år også!