Logikk. Må alt man gjør være så logisk? Og i såfall…logisk for hvem?
Jeg ønsker meg et barn til. Hvor logisk er det å ønske seg et barn til når man allerede har 7 barn liksom?
Hvor logisk er det? De er jo et pengesluk, og mindre penger har vi hele tiden jeg ikke jobber ute. Det logiske for mange, ja nesten de fleste, er at begge i forholdet er i jobb, at man får 1-3 barn. Da har man plass i en vanlig bil, man har hus, penger, det er enklere å dra på ferie med 3 barn enn 7. Mye er veldig logisk med å ha to inntekter og ikke fullt så mange barn.

Men jeg ønsker meg altså et barn til. Men det er jo ikke logisk. Hva skal man med så mange barn? Hvorfor ikke heller se frem til å få sove på natten, kunne gjøre mange ting man ikke får gjort med små barn. Sånt som å dra på konsert. Ikke så enkelt med en baby som ammer. Hvorfor ikke se frem mot å begynne å jobbe og få mer penger? Jeg er jo blitt 36 år, og har fått barn siden jeg var 20. Hvorfor ikke stoppe nå og tenke på noe annet?
Det ville være helt logisk å gjøre det.

Men for meg er logikken helt annerledes. Hvorfor ønsker noen seg barn nr 8? Jo, faktisk av samme grunn som noen ønsker seg barn nr 1, 2 og 3. Det var så fantastisk og beriket livet og man kjenner verdien av å ha en liten familie. Men så kommer logikken for mange. Det holder med 3 stk. Man må jo gjøre noe annet også, ikke bare få barn.
Og det er greit at det er logisk for noen.

Jeg har mange grunner til hvorfor det er logisk å stoppe nå på 7 barn. Grunner som de fleste kanskje har etter 1, 2 og 3 barn.
Men når jeg tenker etter hva som er logisk for MEG, så tenker jeg:
Det er helt logisk å få barn nr 8. Jeg er 36 år og har ikke sååå god tid igjen. Minsten er 1, 5 år nå, og jeg vil ikke ha for stor avstand hvis vi vet at vi vil ha et barn til. Da er det ikke noe å vente på.
Økonomi? Hvis vi skulle tenkt økonomi, skulle vi ha stoppet for flere barn siden. Så hva er annerledes nå?
Jeg har det så godt med barna rundt meg, det er så mye flott ved det og jeg vil ikke at det noen gang skal ta slutt.

En liten tass som kommer sjanglende ut av soverommet for å finne meg. Det er noe av det søteste!
Det er tusenvis av søte, koselige, morsomme, fine, kule hendelser hver eneste dag. Summen av disse er større enn summen av mindre kule og koselige hendelser forbundet med det å ha barn.

Hvordan skal man vurdere om man skal få et barn til? Hvorfor skulle man ikke ønske å ta imot et barn til?

Jeg tenker at helse og hvorvidt man er lykkelig i parforholdet er de viktigste faktorene man må ta avgjørelsen utifra.
Når det gjelder økonomi, så har man vel egentlig aldri råd til å få et barn? Det passer vel egentlig aldri helt perfekt å få barn? Likevel er min erfaring at når det er et faktum at det kommer eller skal komme et barn til, så kunne det ikke passet mer perfekt!

Mange tenker kanskje at jeg er helt bakvendt, men det får så være. Det er i allefall helt logisk for meg å ønske seg mange barn.
Med hånden på hjertet: Det er det kuleste, beste og mest fantastiske jeg kan tenke meg!