Det var stille rundt middagsbordet i dag. Det var mannen, meg og to barn. Og det var stille. Veldig stille.
Jeg hadde nettopp kjørt noen av barna til bestemor som de skal besøke noen dager.
Vi synes ikke alltid at det er så kult egentlig, å være så godt som barnefri. Det er nesten som om man spiser kake uten krem, eller pizza uten fyll…ett eller annet sånt.
DET ER NOE SOM MANGLER!

Mannen har tatt det verst denne gangen. Sikkert fordi han har vært så usedvanlig opptatt nede i hjemmestudioet sitt de siste dagene. Det er bra, fordi det betyr «pling-pling» i kassa! Men han har nesten ikke sett barna sine, og da får han litt abstinenser.
Jeg for min del har jo da vært enda mer alene med barna og det er ikke akkurat stille eller lite å gjøre. Så jeg syntes den stillheten var ganske deilig må jeg innrømme.

– «Tenk de som har det sånn hele tiden, så kjedelig!» sier mannen.
– «De er sikkert uthvilte…» sier jeg med litt misunnelse i stemmen.
– «Så stille, så lite liv. Hva driver folk med da da?» undrer mannen.
– «De har sikkert tid til å trene og sånt….» sier jeg lengtende etter å trene når jeg vil uten at en diger haug med klær venter på å bli lagt bort.
– «Det er nesten sløsing av ressurser å ha så få barn!» synes mannen.
– «Det er sikkert litt deilig å ha det litt rolig…» sier jeg sliten.
-«Nei, vi må nesten få flere barn» sier mannen.
-«Vi HAR flere barn», minner jeg han på.

Skulle nesten tro han hadde eggløsning. Han hørtes ut som meg for et par måneder siden. Haha!

Det er vanskelig for oss å forestille oss å bare ha to eller tre barn nå som vi er vant med huset fullt. På godt og vondt.
Vi merker veldig godt de lydene som ikke er her når noen er borte.

Men jeg har blitt flinkere til å nyte tiden med barnefri nå. Jeg vet at veldig snart har vi huset fullt igjen. VELDIG snart. Så disse timene er det bare å nyte til det fulle:D