Absolutt hjemme

, , , ,

Barna bytter skole!

Ja, nå har vi faktisk tatt en beslutning.
Jeg har tenkt på det og følt på det ganske lenge. Barna våre har i 5, 5 år gått på en privatskole som er drevet av syvendedagsadventistene.

Det har medført MYE kjøring hver eneste dag da vi bor litt avsidesliggende i forhold til buss. Det siste halve året har jeg vært veldig sliten og det er ikke en familie tjent med.
Barna har også i perioder tatt bussen, men selv det medfører en god del kjøring og stress da de minste ikke alltid holder styr på busskortet og mister det.

Men de hadde det jo fint på skolen, det er ikke det. Men jeg har nå erfart at det er både positive og negative sider med en «trygg liten privatskole» også. Man kan argumentere og sette plusser og minuser opp imot hverandre til man blir gal.

Skulle vi flytte småjentene over til den lokale offentlige skolen, og så la de store guttene ta bussen til den private skolen? Skulle vi flytte alle, eller skulle alle bare fortsette på den private skolen?

Til sist bestemte vi oss egentlig for å fortsette på den private skolen. Men jeg må si at jeg var ikke happy med den tanken. Det går veldig hardt utover meg. Jeg klarer ikke å beskrive hvordan, for det må nok nesten oppleves. Det hører sikkert ikke så slitsomt ut å bare hente barna på skolen hver dag. Det tar ca en time. Men det er så mye mer enn bare det, det medfører enormt tap av tid, og krefter på så mange måter.
Jeg orker det rett og slett ikke mer. Og som sagt, selv om de tar buss, blir det en del kjøring uansett. Og hvis de tar buss må vi stå opp betydelig tidligere og det er også slitsomt.

Derfor kom vendepunktet, etter å ha snakket med en klok og god venn som kunne bekrefte for meg at det var galskap at jeg måtte kjøre så mye og kaste bort så mye tid. Han har selv hatt sine barn ved den samme skolen og har byttet skole.
Han sa: «flytt alle eller ingen, du kan ikke holde på sånn.»
Når alt kommer til alt, så er det «bare» en skole på godt og vondt som alle andre skoler. Dersom barna vil trives på den lokale skolen, vil det være det beste for meg i alle fall.

Mia på 9 og Lilli på 7 og Elias på 10 hadde prøvedager der før ferien, og de likte seg utrolig godt. Lilli ble nærmest løpt ned av 9 jenter som stod klare for å leke med henne. På privatskolen var de kun 3 jenter på hennes trinn. Det er store utfordringer med så få.
Jeg ser så mange fordeler med at de bytter skole, spesielt sånn sosialt sett. Når det gjelder det faglige så er min erfaring at her kommer mye an på eleven selv og foreldrenes tid og evner til å hjelpe til med leksene. Og med barna på denne skolen vil de komme tidligere hjem og vi får mer tid til å hjelpe dem også, pluss at de i tillegg får mer fritid. Jeg kan holde på med mitt inntil de kommer hjem fra skolen uten å avbryte alt for å hente og samtidig tappes for krefter.

Silje på 15 begynner på videregående til høsten.

Det blir altså en ny tilværelse for oss alle sammen, og jeg håper at jeg får tilbake gleden og kreftene mine.

Barna har ikke noen problemer med å skulle bytte skole. Julian på 14 år gikk jo faktisk der i 2. og halve 3. trinn før han og Silje byttet skole. Så han kjenner allerede klassen sin. Han har også kontakt med han ene som var en god venn før han byttet skole. Så jeg tror dette skal bli veldig bra!

Jeg bobler over av lettelse ved tanken på at jeg ikke skal ha all den kjøringa mer. Kan ikke beskrive følelsen!

Det er godt å endelig ha tatt beslutningen, jeg har skrevet dem ut av den gamle skolen og gitt beskjed til den nye.

Jeg ser frem til en ny tilværelse med mindre stress!

Comments (

6

)

  1. Maria

    Det kommer nok til å gå flott! Barn er veldig tilpasningsdyktige, så selv om det blir nytt med større klasser og mindre tid til hver enkelt elev, får de muligheten til å lære bort eller lære av andre elever. Det er faktisk mange som mener at barn lærer best når de lærer sammen med andre som er på deres nivå, og i deres nærmeste utviklingssoner!

    Hvis den lokale skolen er nærmere, betyr det også kanskje at det er kortere for barna å dra hvis de vil være med noen hjem etter skolen? Kan de sykle frem og tilbake fra vennene sine selv?

    Uansett så blir det nok veldig spennende for barna til høsten på ny skole – og guri så deilig det blir for deg å slippe all den kjøringen. Det hadde jeg aldriiii orket!

  2. linda hagen

    Ja, det er det som er så fint, de kan besøke venner ved å gå eller sykle. Det bor mange her på feltet vårt. Jentene kjenner allerede flere de begynne i klasse med. Men det har ikke blitt til at de henger så mye sammen med jentene som bor på feltet her, for slike avtaler gjøres nok på skolen. Jeg tror dette kommer til å bli bra:) Takk for kommentaren din!

  3. Anne-Helene

    Å kjøre en time hvis en kan la være må det være gode grunner for å gjøre, tenker jeg.

    Bortkastet energi, ville jeg sagt, men så spørs det hva en får igjen for den timen da.

    Håper at ungene finner seg til rette i den nye skolehverdagen. Det går sikkert veldig fint!

  4. linda hagen

    Svigermor passet Elisa den uken vi var i Spania og hun ble helt overrasket over hvor mye kjøring det ble ut av det og hvor oppstykket dagen ble, enda hun bor nærmere den skolen enn det vi gjør. For det blir noen ganger mer enn en tur. Og det medfører også mye stress å frakte sultne, sliten, trøtte barn. Det blir lett knuffing i bilen og det suger energien ut av meg. Jeg tror også at det bil bli fint. Det er i alle fall verdt å forsøke:)

  5. Louise Hagemor

    Dette tror jeg er et klokt valg, Linda! Å sitte i bil, er bortkastet tid! Nå kan de komme rett hjem selv etter skolen. Tipper de har forskjellig tider skolen er ferdig på også. Så godt det må føles å ha tatt en beslutning som gagner hele familien… Nå kan du senke skuldrene og se frem mot en høst med mindre stress

  6. linda hagen

    Ja, de har jo forskjellig tid de slutter, så noen dager har jeg ventet i opptil 3-4 timer på at alle skal bil ferdig. Fredager sluttet den første kl 11, den andre 1230, den tredje 1330 og de siste 1415. SÅ jeg måtte enten kjøre frem og tilbake hele dagen, og det koster jo mye penger, eller jeg var i parken ved siden av med småguttene og lekte. Det var helt greit å vente med småguttene altså, men det var jo ikke alltid at det passet så bra heller. Men jeg måtte jo gjøre det beste ut av det.
    Vi ser frem til mindre stress. Kanskje vi til og med kan orke at dem har fritidsaktiviteter igjen!