Jo altså, vi hadde tenkt oss en hyggelig kveld med å se på noe på netflix, som vi ofte gjør via Ipaden i stua eller vi tar den med i senga. Men kl 2330, klarte vi ikke å holde oss våkne, så vi sovna.
Jeg tror jeg sovna, men nå vet jeg ikke lenger om jeg har sovet noe særlig.
Min fantastiske mann sov, i allefall. Jeg blir så misunnelig når han bare snur seg rundt og kort tid etterpå hører at han sover. Han puster tungt og sakte og ligger der og sover!
Mens jeg har en liten krabat som krabber frem og tilbake over meg. Jeg prøver å være kjedelig og later som om jeg sover sånn at han skal roe seg. Prøver å ikke utrykke at jeg får vondt når han tråkker på håret mitt.
Etterhvert sovner han.
Men da braker det løs ute: Tordenvær og kraftig regnsprut.
Jeg blir liggende å tenke på at jeg har tøy på snora ute, og vogna står fortsatt ute……jaja.
Blomstene jeg kjøpte i dag står fortsatt ute….men de tåler vel vann, selv om de kanskje muligens blåser bort og velter nedover trappa. De står i posene sine nederst på trappa.
Jaja, jeg får prøve å sove. Det er ikke sjanse for at jeg går ut midt på natta for å redde blomstene! Det er helt sikkert!
Så kommer det vandrende inn to jenter som vil være hos mamma i tordenværet. Og vi har jo en ekstra stor seng, så det går fint. Bare ikke det kommer inn en til nå så går det greit.
Min fantastiske mann snorker i natt. Han pleier ikke gjøre det. Jeg dytter på han for å få han til å forandre stilling.
Jeg må på do og innser samtidig at jeg ikke klarer å legge meg til ro uten at jeg redder blomstene. Så samtidig med at jeg går på do, går jeg ut og tar inn blomstene. Men idet jeg tar i papirposen som de står i, rakner posen, (naturligvis, det burde jeg tenkt på) og blomstene ruller rundt omkring. Og der står jeg, midt på natta ute på trappa og plukker opp blomster i øsende regnvær.
Det jeg har på meg blir helt vått såklart. Så jeg vrenger av meg og tørker meg, og legger meg igjen.
Det var godt. Nå skal jeg få sove.
Men så kommer en liten tass inn på rommet, som har hatt et lite uhell og trenger litt assistanse. Jeg hadde ikke sovnet uansett så….
Jeg klarer ikke å skyve bort sultfølelsen, har ikke spist siden middag i går. Og siden klokken er blitt 0530 synes jeg at jeg kan ta litt frokost. Så den søte lille gutten og jeg spiser litt mat mens vi ser på lynet og hører på tordenen. Vi blir mette og han tar med seg hesten sin og går og legger seg igjen.
Jeg vil legge meg jeg også, men siden det er morgen så tenker jeg at jeg kan stå opp.
For hvis jeg legger meg nå, kommer jeg til å sove til 11….igjen! Og det har jeg ikke tid til i dag.
Minstemann kommer grinende ut fra soverommet. Jeg tar han på fanget og ammer ham. Jeg kjenner jeg blir veldig varm og bløt på låret og tenker at jaja,…..jeg skal jo snart dusje alikevel så…
Minsten sovner videre på sofaen.
Klokken er blitt 07, og jeg lurer på hvor mye jeg har sovet i natt egentlig…? Sov jeg noe før de jentene kom? Jeg har i allefall ikke sovet etter at de kom…..!?
–
Ha en produktiv dag dere! Jeg har mye på tapeten: Jeg skal på fyllinga, jeg skal sy gardiner, plante blomster (ja selv om det er sent på sommeren, men det er først nå jeg fikk rensket opp i det beddet rundt steinen), og jeg skal lage pizza, og hente datter i Fredrikstad, og jeg skal kappe til og skru opp hyller og garderobestang som skal bil datters kule walk-in-closet-løsning!
For en morsom dag dette skal bli! (Det er seriøst ment altså, ikke ironsik;)
