Jeg er så stolt av familien min!

I dag, for 16 år siden fikk vi vårt første barn. Vi hadde vært gift i nesten 1, 5 år. Egentlig hadde vi tenkt til å vente litt til før vi fikk barn, men etter 6 måneder syntes ikke jeg at det var noe mer å vente på.

1998, høygravid med nummer en.

1998, høygravid med nummer en.

Litt sliten etter fødsel, men veldig fornøyd!

Litt sliten etter fødsel, men veldig fornøyd!

Jeg blir fylt med takknemlighet, ydmyhet, litt engstelse og veldig mye glede av tanken på det store privilegiet det er å få barn.

Jeg kan med hånden på hjerte si at det største i livet, det har jeg allerede opplevd. Nemlig det å få et barn. Og jeg har vært så heldig og fått oppleve dette mirakelet 7 ganger, og er i ferd med å oppleve det nok en gang.
Det er noe i meg som higer etter å få barn. Denne følelsen i meg er så mye sterkere enn noe annet jeg kan hige etter. Jeg har prøvd å ikke ønske meg flere barn, jeg har prøvd å planlegge et liv der studier og jobb skal oppta meg. Men jeg er bare ikke der helt ennå. Ønsket om stadig flere barn har vært altoverskyggende.
Kan noen fatte det?

Vel, altså, vi bodde i en koselig leilighet på Grunerløkka med utsikt utover Olaf Ryes Plass. Nydelig! Jeg jobbet på et konditori frem til jeg fødte. Og jeg sa opp jobben min, fordi jeg visste at jeg ikke skulle tilbake. Jeg skulle jo være hjemme med den fantastiske lille babyen min. Og forhåpentligvis ville vi få flere småtasser.
Jeg trillet mye rundt omkring i Oslo. Rett som det var tok jeg med den lille jenta mi på IKEA-bussen, og vi travet rundt på IKEA.

Jeg var så stolt og vi koste oss veldig. Hun var en svært behagelig baby på alle måter. Hun var bare blid og hun sov masse. Nesten for masse. For med en temmelig liten leilighet var det ikke sååååå mye å holde styr på. Men jeg hadde henne med på trening på Sats også. Der var vi ofte. Og vi møtte av og til en annen mamma med baby på samme alder.

Vi koste og koste og koste!

Vi koste og koste og koste!

Nå er hun altså blitt 16 år. Jeg kan ikke fatte at det har gått så fort! Livet med barn er en berg og-dalbane. Av og til føler man seg helt rådvill og mislykket som forelder. Men du verden så utrolig mye morsomt og så mye kos det er med barn.

16 år allerede!

16 år allerede!

Jeg er veldig glad for at det klaffet sånn at vi fikk barn tidlig. Jeg var 20 år da hun ble født, nå er jeg 36 og vil akkurat ha fylt 37 når nr. 8 kommer.
Det er bra vi startet så tidlig, for da har vi rukket å få såpass mange barn. Jeg trodde ikke at vi skulle ende opp med så mange, hadde sett for meg 4-5 stk. Så vi er veldig glade for at det har blitt flere. Kunne ikke unnvært en eneste av dem. De alle er så unike og spesielle og har sitt flotte bidrag til familien i form av sitt humør, talenter og egenskaper.
Jeg er utrolig stolt av familien vår!

Enda en nydelig baby!

Enda en nydelig baby!

 

Jeg er så heldig å ha en mann som er så dedikert og engasjert i familien vår. Barna våre er heldige som har en slik far. Han lærer dem å være ærlige, smarte og snille og masse andre ting i måten han er på. Men mest av alt lærer han guttene hvordan de skal behandle en kvinne. Og han er et godt eksempel for jentene våre for hva slags mann de burde ønske seg.
Han er min beste venn og hele familiens solide, urokkelige klippe.

Skjønne lille Mika og kjekke mannen min!

Skjønne lille Mika og kjekke mannen min!

Heldige meg!

For oppdateringer om familien vår, følg Absolutt hjemme på facebook!

Linda

 

 

 

Share and Enjoy !

0Shares
0 0

5 Comments:

  1. For et nydelig skrevet innlegg! Selv syns jeg to er mer enn nok, men det er en fin gjeng du har!

  2. Mammatiltogutter

    Gratulerer så mye med 16 åringen deres 🙂 Hun er nydelig !!

  3. Gratulerer så mye med 16 åringen ❤️

  4. Må si jeg er imponert. Dette er ærlighet, åpne odd – rett fra hjertet. Kjenner meg absolutt igjen. Vi har 4 barn og har prøvd en stund på nr 5. Håper det klaffer snart, så vi og kan ønske et nytt barn velkommen

Comments are closed