Stakkars ensomme deg

Jeg blir så trist av å se deg, der du ensom søker desperat etter å finne den du pleide å være sammen med. Dere to var skapt for hverandre, dere gjorde alle ting sammen.

Dere løp i gresset og ble fulle av grønske, sammen.
Dere hoppet på trampoline sammen.
Dere var på sykkeltur sammen.
Dere så på film sammen.
Dere løp og lo sammen.

Nå er det bare deg igjen. Alene. Ingen ting morsomt skjer lenger.
Ikke noe løping i gresset,
Ikke noe film,
Ikke noe trampoline,
Ikke noe sykkeltur,

Ingenting. Du ligger bare der fortvilet. Men du er ikke alene. Det er mange sammen med deg som også har mistet sin spesielle venn og partner, den de pleide å dele hele livet sammen med. Sånn som du har mistet den som var akkurat lik deg.
Hvor er han nå? Er han under senga? Oppi en skuff? I et rør i vaskemaskinen? Er han kastet og kasert som ubrukelig fordi han fikk et hull?

Kjære venn, det trenger ikke å være over ennå. Du trenger ikke å være så fortvilet. Du kan fortsatt ha det fint. OM enn det ikke blir med en som er helt lik deg, så kan jeg hjelpe det å finne en som er nesten lik, i allefall sånn cirka i samme størrelse.

Det gjør ikke noe om dere ikke er helt like. Dere vil kunne glede dere sammen.
Dere kan hoppe på trampoline sammen,
Sykle sammen,
Se film sammen,
Gå turer sammen,
Se film sammen.
Bli full av grønske sammen.

Det kan faktisk hende at din venn og partner ligger under en busk i hagen, full av grønske.  Hvem vet? Kanskje kan dere møtes igjen?

Opp med hodet, dette går bra, og husk at du er ikke alene.