I dag er det to uker igjen til termin og jeg har vært på vekstkontroll og også tatt ctg på sykehuset. Det er såååååå til de grader kjedelig! Det er bare venting og ubehagelig sitting. Spesielt når jeg tar ultralyd. Jeg får jo nesten ikke puste og føler at jeg kan svime av.
«Legg deg på siden du», sier jordmor. «Men det klarer jeg ikke, for da får jeg så vondt» sier jeg og er lettet når jeg endelig er ferdig. Det er litt rart at de ikke automatisk gir den gravide en hjelpende hånd opp, for det er ikke sååå lett å komme seg opp fra liggende.

Jeg måtte også dra alene på denne undersøkelsen i dag da mannen hadde mye jobb og det tar så mye tid. Han trenger jo strengt talt ikke å være med heller.

Jeg må gå til ekstra kontroller på sykehuset fordi jeg har litt for høy bmi. Og det synes jeg er ganske flaut. Nesten som om det er uansvarlig av meg å bli gravid. Jeg har måttet ta to sukkerbelastninger. Dvs blodprøver for å finne ut om jeg har svangerskapsdiabetes. Men disse prøvene har  heldigvis vært normale. De er ikke så bekymret for meg sider de, for jeg har ikke sååååå altfor høy bmi, men er like over grensa for å være bekymret, derfor må de bare ta de undersøkelsene de må ta.

Men nå er jeg sliten og jeg vil ikke dette mer nå. Jeg klarer liksom ikke helt å se for meg og glede meg til å snart ha en baby her. Alt som er vondt og slitsomt er litt altoverskyggende. Jeg får ikke puste normalt, får kramper i hoftene opptil flere ganger om natten. Har vondt i hoftene i flere timer etter at jeg har stått opp. Jeg er trøtt, jeg gruer meg for  hvordan huset skal se ut her når jeg kommer hjem fra barselavdelingen, og kommer barna seg på skolen med alt de skal ha med seg når jeg ikke er her?

Og jeg gruer meg til fødselen. Jeg har mye kynnere for tiden og det i seg selv er ganske anstrengende. Og når riene setter inn, så får jeg vondt i tillegg. Veldig vondt. Og det er så slitsomt å måtte på do under fødselen, med kanyler i håndbakene og jordmødre som må kjenne etter åpningen hele tiden. Jeg vil bare sove og så våkne med en baby ved siden av meg. Jeg orker ikke alt det vonde.
Jeg gleder jeg til ha det overstått.

Forøvrig så bruker jeg Easypark-appen. Og den er helt fantastisk! Når jeg ser at tiden går ut, så er det bare å dra frem mobilen å forlenge parkeringa. Ikke noe stress med at ting tar litt lengre tid enn man først trodde. Den appen liker jeg utrolig godt! Jeg måtte forlenge parkeringa to ganger mens jeg var inne til kontroll i dag. Null stress!

Nå er jeg bare stresset over huset, for jeg prøver å holde alt i stand til fødselen så det ikke hoper seg for mye opp med klesvask og alt sånt når jeg er borte. Men samtidig orker jeg jo ikke å holde tritt på den måten. Det er så digg å ikke rydde noen ganger, men bare å ta hensyn til meg selv og heller slappe av. Og det gjør jeg. I dag da jeg var på kontroll ryddet Silje (16) utrolig mye her hjemme. Mannen min holdt en tordentale for dem i går kveld om hva som forventes av dem nå den siste tiden og at mamma trenger hvile.

Jeg er satt opp til ny kontroll på sykehuset om 2 uker og 3 dager, men da regner jeg med at jeg har født.
Babyen ble regnet til ca 3700 gram. Og den legger nok på seg minst 500 gram til. Jeg vil bil overrasket om jeg nå skulle få en liten baby.

Jeg tror jeg skal ta å finne frem noe som indikerer at det snart kommer en baby her. Julian kan hente den fine vugga på loftet, så har jeg den klar i stua. Vi må også ta ned vogna, den gode gamle, sikkert 40 år gamle Simo-vognen.