Nabohuset til mitt barndomshjem på Sellebakk er mitt absolutte favoritthus. Det er en gedigen Jugend-villa med flotte vinduer, vinterhage, tak, inngangsparti, hage og you name it. Det har et fabelaktig loft der jeg ville arrangert Halloween for alle barna i nabolaget.
Jeg lekte masse i dette huset da jeg var liten fordi kjæresten til datteren i huset hadde en datter på min alder. Hun var der om sommeren og jeg var masse borte hos henne.
Huset har en helt syk hall og store rom og en nydelig trapp med lyskupler. Jeg hadde vært så lykkelig i dette huset.
Min mor bor fortsatt i huset ved siden av og jeg er er titt og ofte der og hver gang glaner jeg med laaaaange blikk bort på dette huset. Det er nesten som en gammel kjæreste jeg aldri har klart å komme over.
For noen dager siden kjørte jeg Mia til min mor og som jeg ofte gjør kjører jeg slik at jeg passerer dette huset sånn at jeg kan sikle på det.
«Jeg MÅ ha det huset. Jeg kunne faktisk HATT det huset. Hvis jeg hadde jobbet kunne vi faktisk ha kjøpt det huset da vi kjøpte hus. For det var til salgs akkurat da».
Jeg snakker til meg selv. Høyt.
«Men neida, jeg måtte være hjemme med barna mine, enda jeg kunne hatt DET huset!»
Fra baksetet hører jeg:
«Angrer du mamma»?
Jeg parkere bilen på min mors gårdsplass, går rundt bilen for å slippe ut diverse barn. Jeg klemmer Mia hardt.
«Nei, jeg angrer ikke ett sekund. Det er jo bare et hus, dere er mitt liv. Om jeg skulle hatt det huset måtte jeg jobbet hele tiden og ikke hatt tid til barna mine, og det vet du jeg ikke hadde villet. Dessuten hadde jeg sikkert ikke kunne fått så mange barn da og jeg hadde ikke klart meg uten alle dere. Dere er mye viktigere enn et hus!».
Og jeg mente hvert ord. Jeg elsker virkelig det huset, men jeg elsker livet med barna mer. Jeg er veldig glad for at de som kjøpte huset ivaretar det på en god måte.
Og hvem vet, om noen år hvis jeg begynner å jobbe, så kanskje jeg får muligheten til å bo i et hus med historie og sjel. Men enn så lenge så lager vi historie i dette lille slottet vi bor i nå.
For lykken er jo ikke å bo i ett bestemt hus, men å bo i et hus med de beste menneskene i verden:)
