Det var et vanskelig valg å ta barna ut av skolen, nettopp på grunn av at de var en del av klassen sin.
Er det riktig å ta de ut av skolen og bort fra klassen? Hva med bursdager? Kommer de til å bli invitert i bursdager lenger? Kommer de til å ha noen å leke med?

Dette var og er min største bekymring ved det å ta de ut av skolen. Men, dette avhenger jo mye av vår egen innsats.
Jeg hadde planer om å begynne hjemmeskole da de skulle begynne i 3. og 4 trinn også. Da skulle de begynne på ny skole fordi vi ikke orket all kjøringen til den private skolen de gikk på. Istedenfor å ta hjemmeundervisning på det tidspunktet, ble det til at de begynte på den lokale skolen, noe jeg er veldig glad for fordi de da fikk bli kjent med mange nye gutter og jenter. De har bygget vennskap som vi nå kan ha glede av videre selv om de nå har hjemmeskole.

Jeg vet ennå ikke hvordan dette skal gå, ettersom vi nettopp har startet. For å ivareta vennskap så vil vi invitere venner hjem til oss, og Mia og Lilli vil besøke vennene sine. Vi vil gjerne har overnattingsbesøk også.

Når det gjelder det store og viktige ordet «sosialisering» så synes jeg at dette er et ord som kanskje høres mye større og viktigere ut enn det egentlig er. Barnehage og skole er ikke de eneste stedene å bli sosialisert på.
Jeg har ikke hatt noen av barna i barnehage, men noen har gått i barnepark i perioder. Jeg mener at den dosen de får gjennom familie, venner og aktiviteter holder lenge. Alle barna våre er veldig sosiale av seg, trygge og utrolig snille. De har ikke tatt noen som helst «skade» av å ikke ha «sosialisert» seg i barnehage.

Slik får våre barn sosialisering/omgang med andre: 
Mia går på Taekwondo og har 4 dager hun kan være med på trening. Hun virkelig elsker dette, og nå kan hun være med på det i større grad. Vi blir ferdig med skole på formiddagen og det blir ikke mer mas om lekser hverken før eller etter trening (slik det var før). Hun har nettopp begynt på et nytt parti og er da ferdig med trening kl 21. Nå vil det ikke være noe stress med at hun MÅ sovne da og da, fordi hun må tidlig opp på skolen, og lekser trenger vi ikke å stresse med.

Lilli har sluttet på Taekwondo, men har denne uken begynt i kor. Det var viktig for oss at når vi startet med hjemmeskole, at hun begynte med noe der hun får være med andre på hennes alder. I koret går flere av jentene i klassen hennes. Hun er flink til å synge og dette kan vi også få til å inngå i hjemmeskolen vår, samtidig som hun får «sosialisert» seg.

Kanskje får hun begynne med turn igjen også, sånn at hun har noe idrett i tillegg.

Vi er også i kirken hver søndag der barna er i egne klasser med jevnaldrene. De har også mulighet til å være med på aktiviteter en onsdag i måneden med de jevnaldrene i kirken. I kirken er det også en annen jente som har hjemmeskole, så kanskje vi møter dem på biblioteket noen ganger.

Vi har sagt ifra til klassene deres at de gjerne vil fortsette å være med på bursdager. På facebookgruppene til klassene deres, kan jeg også være aktiv ved å opprettholde kontakten med foreldrene og få meg meg litt hva som skjer.
Det kan også være at jentene av og til skal delta på noe på skolen. Dette skal vi finne litt mer ut av etterhvert. Det er jo ennå veldig nytt for oss også, så alle detaljer er ikke lagt ennå.

Så altså, ordet «sosialisering» synes jeg er overdrevet. Jeg tror ikke de går glipp av noe, for de får jo noe annet. Akkurat som jeg ikke synes barna våre har gått glipp av noe som ikke går i barnehage. De har jo fått så mye annet.
Det vil alltid være slik at det er fordeler og ulemper med alle ting. Jeg synes fordelen ved hjemmeskole er veldig store, dette vil jeg komme til å skrive mer om i et annet innlegg.