Til alle som var på kino i Moss og så «Skjelvet» kl. 2030 på onsdag!

Beklager det som utspant seg etter filmen «Skjelvet» Onsdag kveld!

Det var en utrolig spektakulær film og Kristoffer Joner advarte alle med sin nydelige stavangerdialekt om at alle måtte «Komma seg ut herfra, må komma dokker ut»!!!Bilderesultat for skjelvet

Rett etter filmen, tullet jeg med de jeg var der sammen med og sa lavt til dem:
«Vi må komma oss ut herfra»!! – i Kristoffer Joner-stil.
Men mannen min, han begynte å ta den heeeelt ut, og begynte med dette høyt, så alle hørte det.

– Må komma dokker ut, alle sammen!!!
Og det hadde liksom holdt det, med litt tull. Bare et par ganger liksom. Men tror dere mannen min nøyer seg med det eller?
Neida!!!!

Og jeg ler selvfølgelig, både fordi det var morsomt OG fordi han sa det så høyt.
Han elsker å få meg til å le. Så hele den laaaaange trappen ned, den trappen har aldri vært så lang før, holdt han på med det der.
-Må komma oss i sikkerhet! Fort dokker!!

Og ikke bare det, men han liksom holdt seg fast i gelenderet og hang seg nedover trappene hele veien. Og når jeg får sånn ukontrollert latterkrampe, høres det ut som om jeg hyler av panikk.

Du vet, når man ler så mye som man ikke får puste og lyden ut blir bare et hyl, samtidig som jeg jo ikke ser noen ting fordi tårene spruter. Jeg holder meg fast i gelenderet, ikke fordi jeg er redd – selv om det kan se sånn ut der jeg klamrer med hylende fast i rekkverket, men fordi jeg omtrent ikke ser hvor jeg går!

Jeg håper alle skjønte at jeg bare hadde latterkrampe.
Hverken min mann eller jeg var påvirket av noe heller, annet enn av filmen.

Det er rett og slett bare slik vi er. Eller slik HAN er. Han må ALLTID tulle!

Han sluttet ikke engang da vi var kommet ut! Neida, det fortsatte helt til bilen vår. jeg prøvde å få tak i en av jentene våre, som var med oss, – så jeg kunne holde meg fast i dem,  men de var så flaue at de var langt foran oss!

Uffamei, det var virkelig den lengste trappen jeg har gått i noen gang. Hadde han bare kunne holdt opp å tulle, så hadde jeg sluppet å le meg i hjel.

Samtidig var jeg så flau at jeg prøvde å le stille, noe som IKKE var mulig, og jeg prøvde å ikke bli sett. Det var nok heller ikke mulig. Jeg håpet at de bak  oss var så langt bak at de egentlig ikke fikk med seg alt dette. Men de var jo hakk i hel, faktisk.

Det spørs om jeg drar på kino med han igjen altså!
Og for å si det sånn, dette er ikke første gang han holder må med sånt tull. Lista er lang!

Men til filmen, den var kjempebra!!!!

2 Comments:

  1. Hahaha, herlig <3 Elsker når man kan tulle litt….

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.