I had a dream

Jeg har så mange planer for det nye året! Jeg skal fullføre en av bøkene mine, minst. Jeg skal melde meg på et tegnekurs i ArchiCad. Jeg har også et annet nokså stort prosjekt som jeg ikke vil si noe om enda, og i tillegg skal jeg pusse opp rommet til Silje og forhåpentlig litt mer. Og blogge såklart, det tar jo også noe tid.

I natt lå jeg å tenkte på alt jeg skal gjøre, og så ble jeg litt mismodig. Jeg har jo fortsatt klesvask for 8 personer å gjøre, et helt hus å holde orden på. Åtte personer skal ha mat fem ganger om dagen, maten skal handles inn, det er fire barn som trenger hjelp til lekser, barna skal på trening, de som er under skolealder skal få utfolde seg, så jeg må ta de med ut og gi dem muligheten til det. De må også stimuleres ved å male, tegne, pærle osv. Om jeg bare kunne hatt råd til barnehage eller barnepark; da kunne jeg fått levd ut alle drømmene mine!

Så kom jeg til å tenke på det, og da ble jeg litt skamfull over at jeg hadde mistet drømmen av syne. Jeg ble også lettet, lykkelig og takknemlig, for det er jo nettopp det jeg gjør; lever drømmen! Drømmen var jo å kunne være hjemme med barna, ha tid til familien. Dette har  alltid vært min store drøm her i livet, og plutselig klager jeg over at den er i veien.

Jeg vil fortsette å ha de andre drømmene og planene, men jeg vil ikke tillate at de kommer i veien for den drømmen jeg lever nå. Jeg vil bruke noe av min tid på mine hobbyer, men jeg vil ikke la de overskygge den tiden jeg faktisk lever drømmen. Drømmen, livet som mor, er det viktigste jeg noen gang vil gjøre, og det må jeg huske på. Alt det andre jeg vil gjøre kan jeg gjøre, men ikke på bekostning av min rolle og oppgave som mor. Alt det andre skal være noe jeg holder på med ved siden av å være mor, ikke omvendt.

Det er det jeg mener med undertittelen til blogge min: «For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være». Dette er noe jeg lever etter, og ikke bare et vers jeg syntes høres fint ut. Min skatt er familien min og det er der hjertet mitt skal være. Det er nødvendigvis der jeg må bruke mest tid og mest krefter. Familien vil jeg ha med meg for alltid, derfor er det aldri bortkastet å bruke tiden min der. Det gir kanskje ikke mest inntekt, men så kan det heller ikke måles i penger. Penger er en verdslig sak, men familien er mye mye mer enn det.

Beklager mine kjære skatter, at jeg glemte meg bort litt. Dere skal alltid være min skatt og jeg skal alltid gi det beste av meg til dere. Jeg elsker dere!

Linda

8 Comments:

  1. Nydelig nydelig nydelig

  2. Det er lett å miste fokus når det er så mye man vil ha tid til!

  3. Er det ikke fantastisk når man plutselig oppdager at livet er akkurat der man ønsket!?
    Jammen ikke lett å se skogen for trær, eller drømmen for drømmer 😉

  4. Så nydelig innlegg, og så herlig at du klarte å ta deg selv i tankene og vri de tilbake igjen 🙂 Godt nyttår!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.