Dagen etter fødselen, etter at mannen hadde kjørt barna til skolen, kom han på besøk med lille storebror Eskil. Det var så koselig å se han igjen. Han fikk prøve den spennende senga til mamma og styre den opp og ned litt av hvert. Det var kjempestas. Han hilste selvsagt på babyen. Og han hadde med en gave til mor; smash! Jeg elsker smash!

De ble ikke så veldig lenge, det er ikke så mye å gjøre der for en liten tass. Jeg sov en stund, og kl 1830 kom hele gjengen tilbake. De samlet seg rundt han og beundret han og alle fikk holde han etter tur.

Eskil var overrasket over at jeg fortsatt hadde litt stor mage. Hehe. Mannen ble litt stressa av å ha alle på rommet, og de ble ikke så veldig lenge. Han kjørte de eldste til bestemor (min mor) og dro hjem med resten.

Jeg så på norske talenter sammen med noen andre som hadde født. Vi snakket også om  hvor uovervinnelige vi føler oss etter å ha født. Det er liksom ikke noe man ikke klarer når man har født.

Vel, etterriene blir jo verre og verre for hver gang. Jeg fik tabletter mot dem og en varmeflaske til å legge på magen, noe som var utrolig deilig!

Jeg har vondt i bekkenet. Nå som babyen ikke er der, så er det helle ikke noe som stabiliserer, så det er best å ikke sitte for lenge av gangen.

Jordmoren som tok imot babyen, sa at hun angret på at hun ikke hadde fått flere barn. På 70-tallet da hun fikk barn, skulle man liksom bare ha to barn, og det ble med det – noe hun i dag angret på. En annen ting som var normen på den tiden var at barnet skulle inn på eget rom i egen seng så fort som mulig. Men det hadde hun ikke klart. Det skjønte hun aldri poenget med. Så hun var glad for å høre at jeg alltid hadde hatt barna mine i min seng, og hun syntes det var det mest naturlige å gjøre.

Jeg synes det er fantastisk å ha fått tilbake blæra mi. Og jeg gleder meg til å sette igang med trening. Jeg begynner med å trille tur med babyen. Mannen, som er 100% selvstendig næringsdrivende nå, jobber for det meste hjemmefra, så vi kan trille hver vår gutt og gå tur hver dag. Det gleder jeg meg til!

Jeg har såvidt kommet hjem fra sykehuset, og kvinner i menigheten har allerede begynt å komme hjem til oss med middag. Vi får middag levert hjem hver dag neste uke. Snakk om å ta vare på de som akkurat har født! Det er så snilt og så fantastisk kjærkomment! Det er fint å bli så godt tatt vare på. Noe jeg skal huske på når andre trenger hjelp og oppmuntring.

Et par dager før fødselen, kom to kvinner hjem til meg og vasket huset mitt så det skulle være klart til babyen kommer. De vet at mannen min har nok med bare å holde styre med alle de andre barna, og dessuten jobber han jo også. Jeg er så takknemlig for alle den hjelp og omtanken vi har fått og får i denne tiden.

Jeg nyter den lille gutten, og det er først i dag at alle kommer til å være hjemme sammen etter at han er født. Da komme de største hjem fra bestemor og jeg skal ha noe oppgaver her til de små sånn at de har noe konkret å gjøre, og ikke bare krangler om hvem som skal holde lillebror:)

Stakkars pappaen er ganske sliten han også. Flaks for han at han har det litt fleksibelt i jobb nå.
I morgen skal jeg til sykehuset med Mika for føllingsprøve.
Mor og barn har det fint, jeg er så stolt av den store ungeflokken min!