Man er liksom ikke helt ferdig med alt som er vondt selv om man har født! Etterriene blir verre for hvert barn, så etter syv barn er etterriene veldig vonde! Jordmødrene hjelper meg ikke med noe særlig på barsleavdelingen , for jeg kan alt fra før. Og det stemmer jo. Det er ikke så mye jeg lurer på når det gjelder stell og amming.
Jeg plinger kun på når jeg trenger smertestillende for etterriene. Jeg fikk også en varmepute, og det var kjempedeilig! Av og til kommer en jordmor for å kjenne på magen min at livmoren trekker seg fint sammen. Etterriene avtar hele tiden, og når jeg skal hjem er de så godt som borte. Men da er det noe annet som overtar. Da er det brystvortene som skal herdes og melken kommer og det er også melkespreng. Da er det kjempevondt å amme. Spesielt de første takene. Det er så vondt at jeg spenner meg i rygg, armer og nakke.
Med en gang etter fødselen blir man fylt av en lykkerus og lettethetlsfølelse sånn at man føler seg i så god form! Fødselen er over, alt gikk bra og man er lettet og glad. I dag har jeg vært på farta; først på sykehuset for føllingsprøve, så hente barn på skolen, noe som tar over en time siden de ikke slutter på likt. Jeg kjenner at jeg begynner å bli vanlig dødelig igjen. Jeg er så sliten i ryggen og i beina etter å ha spent meg pga smerter siden fødselen.
Jeg har også ganske så vondt i bekkenet fortsatt og kan ikke gå fort, for det «knepper» for hvert skritt, så jeg kan ikke ta lange skritt. Av og til når jeg er ekstra sliten, så er det vondt å løfte beina og jeg bare subber de i gulvet når jeg går. Men altså, jeg er i strålende form! Jeg er frisk, babyen er frisk og har det godt. Melken er på plass og alt er som det skal være! Vi nyter å ha fått en fantastisk liten babygutt inn i familien vår. Han sover nesten hele tiden, og han ligger i en vugge midt i stuen, midt i all lyden, og der har han det så godt! Vi fikk en fin blomsterbukett fra jobben til mannen i dag. Det var hyggelig. Middag har vi også fått levert i dag. Jeg setter så stor pris på de snille menneskene som tar på seg å lage middag til en så står familie som vår. Det er virkelig beundringsverdig! En av mine venninner fikk en liten sønn for ca 2 mnd siden, og han er fortsatt mindre enn min Mika. Jeg fikk meg en god latter i dag også, da mannen fortalte at han fortalte om fødselen til en intressert vordene mor på jobben sin. Han fortalte at «navelstrengen til babyen var noe lengre enn normalt. For normalt var en navelsreng ca 3 meter, mens vår baby sin var hele 9 meter!!! » hahahahah! Da måtte jeg le lenge og godt! Det stemmer jo at den var lenger enn normalt, som er 50-60 cm. Men den var altså 90 cm, og ikke 9 METER! haha! Ha en fin uke videre. Det skal jeg og ser frem til at alt som gjør litt vondt går over til det mer normale:) Linda, lykkelig barselkvinne!