«Gå å puss tenna NÅ.»
«Gå å vask hendene før du spiser…NÅ.»
«Vi drar veldig snart så gå og sett deg i bilen NÅ.»
Jeg er bare ikke like tålmodig som en ekte gps. Hadde jeg vært det hadde jeg brukt en like rolig stemme som gps-en gjør når du har kjørt forbi en avkjørsel: «Snu så fort som mulig».
Gps-en sier ikke «Nå har du kjørt for langt, din tulling, jeg sa jo du skulle svinger for 200 meter siden, så nå får du se til å snu denne bilen så fort du kan!! NÅÅÅÅ!»
Gps-en er tålmodig og minner deg vennlig på hva du skal gjøre.
Hvis jeg var en ekte gps ville jeg sagt rolig: «For 10. gang mitt kjære barn, puss tennene dine nå».
Men det blir jo mer sånn: «Har du ikke pusset tennene din ennå? For 10. gang: se og kom deg inn på badet da, og puss tennene dine…NÅ!»
Jeg må si jeg beundrer gps-en. Hun dama er så rolig og tålmodig. Alltid! Jeg er også rolig og tålmodig, for det meste, men ikke alltid.
Jeg streber stadig etter å bli like rolig som den dama vi har på vår gps.
Jeg vil ikke være som en sånn slitsom gps, men en sånn fin og snill gps som du gjerne vil lystre.
I morgen skal jeg være mer sånn.
I morgen skal jeg si (med myk og fin stemme):
«Slå av det spillet nå».
«Hvis det er mulig, slå av det spillet nå».
«Hør på meg…slå av det spillet nå».
«Du må slå av det spillet nå».
«Lille venn, vennligst slå av det spillet nå.»
«Spillet….nå»
«Nå.»
Hm, jeg ønsker meg selv lykke til med en fine og koselige gps-stemmen hele dagen i morgen.