Håpløs mamma

Det dreier seg om håpløse mammaer, om timeavtaler….som glemmes. Vi snakker om meg her, i dag.

Jeg visste at jeg hadde to avtaler i dag. Mia skulle til tannlegen og en annen avtale. I går kom det en sms som minnet meg på at Lilli skulle til tannlegen dagen etter, altså i dag. «Åja, det er Lilli som skal til tannlegen ja, ikke Mia. Jaja».

Så i dag tok jeg med riktig barn til riktig tid hos tannlegen. Det gikk fint. Da tannlegen spurte hva hun pleide å drikke, var jeg glad for at hun kunne svare «Vann og noen ganger melk. Jeg ELSKER vann»! Flink jente. (Jeg hadde ikke øvd med henne på forhånd altså).
Men det kan kanskje være lurt av og til å snakke med barna før tannlegetime. En gang var Elias hos tannlegen, og tannlegen spurte om han pleide å pusse tenne sine. «Ja, når vi har tannkrem så…» svarte han. Mor rødmet. Det er jo ikke det at vi ikke pleier å ha tannkrem, men kanskje tuben var rimelig tom akkurat den morgenen. Og så høres det ut som om det ikke er alltid vi har tannkrem liksom. Klart vi alltid har tannkrem!

Jeg har system da, jeg glemmer ikke timeavtaler likesom!

Jeg har system da, jeg glemmer ikke timeavtaler likesom! De henger jo her!

Jo, så kjørte jeg Lilli til skolen, og så hjem igjen. Og etter to timer hentet jeg Mia til å ta henne til hennes avtale kl. 14. Så stod vi der å ventet og de som jobbet der lurte på hvem vi skulle til. Det var da rart å lure på, tenkte jeg, de kommer vel bare å henter oss når tiden er inne. Den vi skal til vet vel at vi kommer? Jeg vet ikke navnene på alle jeg skal til til enhver tid. Jeg har mer enn nok med å holde styr på hvilket barn og hvilket klokkelsett!
Men så kom de og fortalte meg at vi hadde ikke time i dag, men den 18.
Jeg rødmer og lurer på hvor jeg egentlig skulle ha vært, fo rjeg var så sikker på at jeg skulle være et sted kl 14.00! Men det var iallefall bra at hun var feil dag over en uke FØR og ikke ETTER at hun skulle ha vært der!

Da jeg kom hjem oppdaget jeg også at Eskil skulle ha vært til helsestasjonen i dag kl 0930!

Er det mulig??? GRRRR! Glemte timen....igjen!

Er det mulig??? GRRRR! Glemte timen….igjen!

Grrrrr! River meg i håret og tenker at det finnes ikke en mer håpløs mor enn meg!!
Mannen smiler og minner meg på at jeg kan legge inn alle avtaler på mobilen min. «Så snill han er»!

Her om dagen, snakket jeg med to mødre på skolen. Hun ene fortalte at hun hadde glemt en timeavtale den dagen. Hun andre fortalte at hun en gang hadde glemt å hente barnet til en venninne i barnehagen og ikke engang kommet på det før på kvelden!

Jeg ble så glad da jeg hørte det. Hurra, det er ikke bare jeg som er håpløs! Det er flere som glemmer, flere som roter!
Hurra, det er flere mødre som ikke er perfekte!

Hva med deg? Glemt en avtale en gang? Eller flere ganger? Jeg vil svært veldig gjerne høre om det! Da kan vi le av hverandre og ikke føles oss så håpløse alene!

Lik Absolutt hjemme på Facebook!

 

 

5 Comments:

  1. Ikke så lett å holde styr på alt. Google kalender til hvert barn og voksen med sync og varsel til mobilen. Gratis og veldig lett. Det fungerer veldig bra for oss :o)

  2. Ja, glemmer hele tiden noe. 🙂
    Spesielt tannlegen….jeg er liveredd tannlegen… *flau*

  3. Huff, det er ikke gøy å glemme avtaler, men det hender med alle det vel? Tannlege, andre spesialistavtaler, bursdager og foreldremøter er det jeg kan komme på at jeg har glemt bort. Sånt skjer, tenker jeg 😉

    Å glemme å hente et barn, det er litt verre! Det har jeg ikke gjort. Men en gang vi feira bursdagen til en nevø i gymsalen på skolen, kom det en bestefar for å hente barnebarnet sitt. Siden det var en drøy halvtime igjen av festen ble han bedt om å sitte ned og ta en kopp kaffe. Han så gjorde, og vi prata i vei og hadde det riktig så hyggelig. Siden ble de andre barna henta en etter en, og til slutt ble bestefaren spurt om hvem som egentlig var hans barnebarn. «Krister,» svarte han. Men det var jo ingen Krister blant gjestene! Da skjønte vi at han var kommet til feil bursdag, og at det i en annen gymsal sto en liten Krister og venta på bestefaren sin! Huff, det var nok litt leit for lille Krister, men jeg fikk altså latterkrampe da jeg skjønte hva som hadde skjedd! Hahaha!

    Og så husker jeg en gang da eldstemann var liten og skulle i bursdag til bestevenninna, han hadde gleda seg i dagesvis. Vi satt ved middagsbordet da han proklamerte «jeg skal ikke spise middag, for Lilli sa det skulle være pizza i bursdagen!» Og jeg bare «uæææ, var det i dag?!?!» Et blikk på klokka viste at det var ti minutter til selskapet startet, FLAKS, da ville vi rekke det akkurat hvis vi sprang ut i bilen med en gang. Heldigvis hadde vi kort og gave liggende ferdig til å ta med, og gutten var sånn passe rein i tøyet. Men på vei ut døra kommer det fra ungen : «Mamma, hva har jeg kledd meg ut som?» Og jeg igjen bare «UÆÆÆÆ, det var sant – utkledningsbursdag!!!» Et febrilsk blikk rundt i gangen, og jeg får øye på den nye, gule regnponchoen med hette som ser ut som et kyllinghode. Røsker den ned fra knaggen og sier bedende til gutten «ehhh…kylling?» Og takk og lov, det var helt ok å være kylling i bursdag, og vi kom nesten presis til det viktige selskapet! De to er gode venner den dag i dag, og hvert år blir han bedt i bursdagen hennes – nå sist var det 18 hun fylte. Da spør jeg hver gang om jeg skal finne fram kyllingkostymet til ham, og så ler vi godt begge to 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.