Nå er vi alle på plass hjemme igjen, og så utrolig deilig det er!
Dagene fra søndag til onsdag har vært stille. Vi har hatt det behagelig og rolig og greit. Men også kjedelig og litt for stille. Jeg har benyttet tiden til å sove mye og har fått ryddet endel.
Men du verden så stusselig det er å ikke ha barna her. Det merket jeg spesielt når de kom tilbake igjen.
Umiddelbart strømmet det på med kjærlighet som en kraftig foss. Det er godord, klemmer, tegninger og så mange tegn på kjærlighet.
Jeg var så glad for å ha alle hjemme igjen og hadde lyst til å lage en stor kake til dem.
Vel, Eskil og jeg lagde pannnekaker til frokost i dag, og i skapet rett der vi stod, fant vi en rull med «Lovehearts». Jeg åpnet den og leste på en og ga til han. «Cool dude» stod det. Jeg tok en annen også, leste «My hero», og ga den til han. Så skulle han gi en til meg også. Han tok en, leste på den: «Mamma lager verdens beste pannekaker», og så ga han den til meg.
Ååååååå, gjett om jeg smeltet da! Er det mulig å være så proppet full av godhet og kjærlighet?!
Det var godt å ha Eskil sovende i vår seng igjen også, det har vi savnet.
Mika er også glad for å ha litt flere folk her, selv om han har også kost seg med oss og i sitt eget selskap. Jeg ser hvor godt han har det når han kan gå fra den ene til den andre som alle vil klemme og kose og ha han på fanget. Han er virkelig en liten heldiggris!
Nei, dagen er virkelig ikke den samme uten barna. Vi voksne er også mye mer glade når alle er hjemme.
Nå skal alle få være hjemme resten av ferien!