Mer sliten enn jeg tror – 3 uker igjen

Noen ganger skal liksom alt skje samtidig.
I går på formiddagen dro jeg ut med Silje på 16 og de to småguttene for å handle noe greier til en menighetsfest som hun er med å arrangere på lørdagen. Vi dro også innom der Julian på 15 jobber i arbeidsuka og hilste på han.

Jeg var også innom butikken for å handle noe til å lage kake med som jeg skulle lage til skolens 150-årsjubileum.

For det første så blir jeg ganske sliten av å farte rundt på den måten. Det er smertefullt å komme meg ut og inn av bilen og jeg bruker opp mye krefter på det.
Da vi kom hjem hadde jeg bare to timer på meg til å lage to kaker til dette jubileet. Og det var akkurat da alt annet skulle skje samtidig.

Silje skulle ha hjelp til å gå litt igjennom spillelista som hun har ansvaret for til menighetsfesten på lørdag, så hun satt på kjøkkenet der jeg lagde kaker.
Samtidig våknet Mika og gråt og måtte ha trøst og kos.
Så kom alle hjem fra skolen og det kom en rekke spørsmål som:
Mamma, hvordan regner jeg ut gjennomsnitt?
Mamma, kan du hjelpe meg med øredobbene?
Mamma, kan jeg låne neglelakk av deg?
Mamma, hva er det til middag? (Middag? Som om jeg hadde tid til å tenke på det?)
Silje begynte å lage macaroni&cheese og begynte i feil ende så jeg måtte redde den også.

Det var så mye å forholde seg til og så mange spørsmål fra alle kanter, og for meg var det slitsomt nok å stå og puste samtidig, om jeg ikke skulle måtte ta stilling til alle disse spørsmålene i tillegg.

Forresten så lagde jeg en brownies og en gulrotkake. Men brownien ble ganske tynn, men god. Jeg skar bort de litt harde kantene og i midten var konsistensen grei. Strødde på litt melis over og puttet bitene i en boks.
Mens gulrotkaken stod i ovnen, benyttet jeg tiden til å legge med nedpå litt, for det måtte jeg om jeg skulle klare å være sosialt mottagelig på jubileumsfesten. Hadde det ikke vært for at jeg skulle se barna mine fremføre hadde jeg avlyst. Hvis jeg skulle på noe annet hadde jeg altså blitt hjemme. Jeg var så trøtt og sliten.

Gulrotkaken rakk å steke ferdig men den rakk ikke å kjøle seg nok til å ta på glasur, så denne kaken ble igjen hjemme.

Det gjorde visst ingen ting heldigvis, for det var kaker til overs etter jubileumsfesten. Og merkelig nok ble brownisen min tom.
Den gulrotkaken gjorde jeg ferdig da vi kom hjem og satte den i fryseren. Jeg kan ta den med på menighetsfesten på lørdag.

Barna var veldig flinke med sine fremføringer. De hadde øvd masse og gledet seg veldig!

Da vi kom tilbake hadde Silje og Julian ryddet kjøkkenet og stua. Da jeg lagde kaker hadde jeg ikke tid til å rydde etter meg mens jeg holdt på, ettersom jeg fløy frem og tilbake mellom andre gjøremål, så det så slik ut da jeg dro:

Her har det blitt laget kaker og diverse!

Her har det blitt laget kaker og diverse!

Har fått ny kjøkkenmaskin da. Kenwood! Er ikke den fin da? Jeg er superfornøyd i alle fall:D

Har fått ny kjøkkenmaskin da. Kenwood! Er ikke den fin da? Jeg er superfornøyd i alle fall:D

 

Det er nå 3 uker til termin, og jeg er nok mer sliten jeg tror. Den siste tiden skal jeg nok bare være i ro og ruge og samle krefter. Jeg blir fort kjempesliten. Jeg gruer meg litt til fødselen samtidig som jeg gleder meg til å få det overstått og å få den lille babyen ut. Å være gravid kan være en ganske ensom tilstand i en familie. Det er ingen som forstår hvordan jeg til tider har det. Hvor vondt jeg har noen ganger og hvor tungt ting er for meg. Jeg er jo dessuten oppegående, så jeg ser jo i full fart ut som ellers. Men jeg kjenner jo at jeg er redusert og at jeg ikke orker like mye. Men de andre her tenker ikke på det. Jeg går jo rundt å gjør ting som jeg pleier å gjøre. Men jeg kan jo ikke ligge eller sitte for lenge for da får jeg jo så vondt i hoftene og bekkenet, derfor må jeg være i bevegelse, men det må være på mine premisser. Jeg kan ikke bare løpe ned å hente sokker til noen som hadde glemt å ta det med opp. Sånn ting må man gjøre selv.

I dag skal jeg flate ut litt. Skal bare orden kjøkkenet litt. De to eldste gjorde jo det i går, så det er ikke så mye. Men naboen som er rørlegger skal komme å bytte kjøkkenkrana vår (som lekker) i dag, så jeg må bare putte det som står i vasken og benken inn i oppvaksmaskinen.
Så skal jeg skifte på senga, og pakke sykehusbagen.

I kveld skal vi ha kjærstekveld på en kinarestaurant sammen med et vennepar. Barna hjemme skal få hjemmelaget pizza. Jeg setter deigen med min nye store, fine Kenwoodmaskin og de hjelper til med osterasping og steking av kjøttdeig og alt sånt.

Ser frem til en litt roligere dag enn den som var i går.

Linda

For flere oppdateringer herfra, følg bloggen på Faceboook. 

6 Comments:

  1. Lykke til med inspurten. Skjønnar deg veldig godt, og kranglete bekken hjelper jo ikkje til. Trur ikkje eg hadde fått til alt du får til, og eg har berre fire. Ha ei fin helg!

  2. Så god du er:)!! Skjønner det der med at de andre i familien ikke skjønner hvordan det er å være gravid. Ønsker dere ei fin helg:)!

  3. Håper dagen din ble sånn som du planla.
    Planlegge jeg slikt kan jeg bare drite å dra… Idag trodde jeg at jeg hadde barn og endel ting som skulle gjøres. Gledelig overraskelse når pappaen tar seg av det og jeg kan gjøre ingenting.

    Det er absolutt lov for den gravide å si at nei, nå er nok nok.
    Og det hører de nok på. 🙂
    Ha en flott helg.

    • Hei hei!
      Jeg fikk ikke skiftet på sengen. Og jeg har helt glemt å pakke sykehusbagen. Men har lagt pizza og vasket kjøkkenet, og det er stort sett det.
      De som er gravide går jo ut i permisjon tre uker før fødselen, så nå er liksom jeg i permisjon. Jeg er ganske trøtt og blir fort sliten, så jeg må hvile mye, og de andre her må nok bare trå til desto mer. Slik må det være:)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.