Nå har 4-åringen faktisk sluttet med pupp. Flere ganger har jeg prøvd å få ham til å slutte. Uten at det har gått så greit. Noen synes at det er aaaaltfor lenge å amme til barnet er 4 år. Men mange synes også det er helt naturlig. De fleste barna her i huset har fått pupp til de er ett år og så har de sluttet mer eller mindre av seg selv.
Slik var det ikke med 4-åringen. Det har vært vanskelig å bare slutte. Det er lettere sagt enn gjort. Det har føltes som å røske fra en liten unge kosebamsen dens. Det har også gjort det vanskelig at jeg har et enda yngre barn som ammes. For han må jo få pupp synes jeg.

Det har vært slitsomt å amme to barn. To stk som tar hver sin pupp, snu seg fra den ene til den andre i senga om natten. Om morgenen har jeg ikke kommet fra, jeg har altså ikke fått stått opp alltid når jeg hadde tenkt til det fordi de skulle ha pupp begge to. Jeg kunne jo bare stått opp, men da med to skrikende unger etter meg. Det var bedre å få de i søvn igjen og så lirke meg opp av senga. Og når jeg var oppe, og ordnet med de som skulle på skolen, våknet de gjerne og kom grinende ut av soverommet og roet seg ikke uten annet enn pupp. Ganske frustrerende.
Samtidig ville jeg jo gi dem denne trøsten, kosen og tryggheten som de tydeligvis ville ha. Og det er jo også så koselig. Jeg har også hatt såååå mange koselige ammestunder med begge to om morgenen og når som helst på dagen. Men, det er ikke til å stikke under en stol at det også har tatt mye tid, krefter og nattesøvn.

Det har vært litt som med bleieslutt, der jeg har prøvd en stund uten hell og det bare blir mer styr. Da venter man en stund og prøver igjen. Sånn har det vært. Men nå har 4-åringen vært helt uten pupp i 1,5 uke!
Jeg sluttet på dagen med begge to, med det resultatet at jeg fikk kjempemelkespreng. Det gjorde jo så vondt! Produksjonen stoppet jo ikke umiddelbart. Jeg ble nødt til å amme minstemann for å trappe ned den enorme produksjonen av disse edle dråpene.

Gutten på 1,5 år var ikke klar for å slutte med pupp. Nå, de siste dagene har 4-åringen sett at lillebror får pupp, uten at han selv reagert noe på det. Så nå slipper jeg å smug-amme også.
4-åringen sovner nå i egen seng, men kommer som regel til oss ila natten. Det er bare koselig.
Nå ammer jeg kun ett barn, og dette er mest sannsynlig vårt siste barn, så min lange ammekarriere går virkelig mot slutten. Det er litt rart og vemodig. Jeg har virkelig elsket å amme barna mine. Det er så koselig.
Jeg har ammet til sammen i ca 11 år.