Skole eller hjemmeundervisning – er i tenkeboksen

Bestevennene utforsker og lærer.

Vi er i tenkeboksen for om vi skal satse på hjemmeundervisning eller at barna skal gå på skole fra høsten av.
Det er så mange fordeler med hjemmeundervisning:

Full kontroll over læringen.
Kan sove lenger om morgenen.
Mer fleksibilitet i hverdagen.
Ingen tester (som jeg mener ofte er negativt).
Mer fokus på læring.
Kan tilpasse læringen etter barnets interesser og lidenskaper. (Dette er et stoooort pluss med hu, noe jeg føler jeg ikke får så mye tid til når barnet er på skole hele dagen og har tilhørende lekser.
Tid for barna å utforske og studere hva de vil, så lenge de vil og når de vil.
Slippe å oppleve press (ang. resultater, mote, sosialt).
Slipper mobbing.
Slipper faren ved jevnaldreorientering (aller som har lest Gordon Neufeld og boken «Hold on to your kids» skjønner hva jeg mener).
Slippe å forholde seg til voksne som kanskje aldri burde vært lærere, eller voksne som mobber (ja det skjer at elever blir mobbet av lærere)

Jeg tror at skolen skaper tapere ved det systemet som er nå med all testingen. Det er ikke til å unngå at resultater på tester og prøver blir et samtaleemne i skolegården. Da blir det mange som føler seg ganske dumme og lite flinke. Dette er et dårlig utgangspunkt for læring.

Endel av det elevene gjør av lekser, er av feil motivasjon:
«Jeg MÅ gjøre denne leksa, ellers får jeg anmerkning».
«Jeg får anmerkning hvis jeg glemmer gymtøy».
Det må jo nedvendigvis være et slags system for at elevene skal få gjort oppgavene, men ofte så går det utover læringen. Bare fordi lekser er gjort har ikke nødvendigvis læring funnet sted.

Utsagn som følgende kan man høre fra elever:
«Jeg glemmer gymtøy fordi jeg ikke vil dusje med de andre jentene».
«Jeg må vente så lenge før jeg får hjelp».
«Jeg tør ikke spørre om hjelp, for da skjønner de andre at jeg ikke er kommet like langt».
«Jeg stresser på lesetest fordi jeg ser noen leser fortere og da føler jeg meg så dårlig».
«Jeg krøller glosetesten fordi jeg ikke fikk alt rett. Jeg føler meg dum».

Slike utsagn vitner om et stor prestasjonspress og jeg tror ikke det er positivt mtp læring.

Elever er ulike og lærer best på ulike måter og selv om jeg vet lærere prøver å tilrettelegge så godt de kan, så kan de ikke favne alle de forskjellige barna like godt, og da kan det bli store forskjeller.

Men så er det endel positive ting med skolen også, for det er jo ikke helt sort/hvitt sånn at skolen er dårlig og hu er bra. Det er mye bra med skolen, selv om jeg noen ganger har mine tvil om det også, haha.

Positive ting med skolen:
Det er mange gode lærere som er inspirerende.
Det er en sosial arena der barna får venner (og  uvenner….øver seg på å takle livet….hm…selv om det er en institusjon og kanskje litt kunstig).
Barna gjør kule ting i kunst og håndarbeid, og i musikk, og i gym (selv om gym er det verste faget for noen).

En hypotese jeg har er et «dagens skole fører til dårlig selvtillit, prestasjonsangst og skoletapere.» Det vil ikke gjelde alle selvfølgelig. Vinnerne er de som passer inn i skolerammen som kan synes ganske snever. Hvor mange er det egentlig som passer inn i skolerammen? -Som mestrer det å gå på skolen?

Jeg synes det skal være morsomt å dra på skolen. Elevene skal glede seg til en ny dag. Man kunne ha delt opp i grupper etter interesser (hester, pokemon, minecraft, håndarbeid, sport) og så lagt undervisning rundt dette. Jeg har erfart flere ganger at når et barn er hekta på noe, så kan jeg komme med ulike vinklinger på å lære noe og temaene bare baller på seg av seg selv. Det er som å gå gjennom en tunell, man åpner nye dører og finner nye veier hele tiden.

Det kunne gjerne vært delt inn i slike grupper uavhengig av alder, for jeg tror at barn har godt av å henge med folk i ulik alder.
Et eksempel på læring gjennom lek: Lilli er hekta på slim og har sett på utallige engelske youtube-snutter (engelskopplæring), har prøvd hundrevis av ulike kombinasjoner (fysikk) som ikke har funket, før hun endelig klarte å lage det perfekte slimet. Så ville folk kjøpe det og hun måtte finne ut hvor mye det kostet å lage det så hun kunne finne ut hvilken pris hun skulle ta for det (matte), og så ville hun gi litt av overskuddet (matte) til veldedghet. Hun måtte lage skjemaer og holde styr på bestillingene. Dette er et godt eksempel på læring gjennom lek og meningsfylt matematikk som ble naturlig å holde på med. Hun har sett at blanding av farger gir nye farger!
La barn utfolde seg hjemme sier jeg bare! Ja, det har vært mye rot og styr med slimlaging, men du verden for en mestringsfølelse når hun endelig, etter ett år, fikk det til! Hun kom til og med på forsiden av Aftenposten junior!

Lilli med slimet sitt på forsiden!

Jeg tenker tilbake på min egen skolegang, og tenker at jeg hadde sluppet unna mye negativt om jeg hadde hatt hu. Og det er ikke det at man må skjermes fra alt og aldri oppleve noe motgang. Det er ikke det jeg snakker om. Jeg tenker at mye av det man opplever og utsettes for faktisk kan ha negative ringvirkninger utover hele livet. Enkelte ting kan gjøre deg sterkere, men mye kan også svekke deg for alltid.

Jeg vet ikke ennå hva vi kommer til å velge for neste skoleår. Barna har jo også venner som de liker å være med på skolen, så det er ikke et enkelt valg å eventuelt ta de ut. Vi skal bruke sommerferien på å føle litt på det, på hvordan vi har det med hverandre og om det er slik vil vil ha det hele tiden, føle på om det er trist å ikke treffe vennene på skolen.
Jeg må også innrømme at jeg tror det kan bli slitsom at alle er hjemme hele tiden, for det er jo litt deilig når barna har dratt på skolen og det er litt roligere her. Man velger ikke hu fordi det er så enkelt akkurat, men fordi man har en overbevisning om at det er det beste på så mange måter.

Ang. det med venner og det sosiale, for det er alles største bekymring (rart igrunn, at det ikke er det faglige som er den største bekymringen!?), så kan man ha venner likevel og man kan velge når man vil være sosial.
For å helgardere meg har jeg søkt barna inn på kulturskolen fra høsten av, sånn at de der får noe fag dekket, samt det sosiale og et sted å treffe nye mennesker og gjøre kule ting.

Jeg er veldig opptatt av læring, og har mye erfaring gjennom de eldste barna og deres skolegang som nå er nådd videregående trinn.
Slik jeg ser det så er det veldig lite man MÅ på skolen for å lære. Det blir nesten som med barnehage/ikke barnehage: Jeg tror at det barna får igjen for å ikke gå i barnehage, men være hjemme, er av større betydning enn det man eventuelt går glipp av ved å ikke gå i barnehage. De som ikke går i barnehage går mao ikke glipp av noe, men får noe annet (bedre etter min mening).
Kanskje blir det litt det samme med skole. Barn som har hu er jo ikke isolert hjemme hele tiden, men opplever hverdagen på en annen måte og treffer mennesker på andre måter enn de tilmålte skoletimene hver dag.

Jeg tror også at mange elever hadde hatt godt av å sove litt lenger. Det er ikke alle som får ro på seg til å sovne til et bestemt klokkeslett og kan bli veldig trøtte om morgenen.

Det er veldig mange bra ressurser om man driver hu. Med internett har man tilgang til hva som helst! Og ikke minst er alle i hu-miljøet flinke til å dele av sin erfaring til stor nytte for alle andre.

Jeg liker ikke tanken på at alle skal lære det samme, fra den samme boka, i det samme tempoet og til samme tid. Det er noe ved det som skurrer veldig. Det sier seg selv at ikke alle er like intressert i alt som læreren fremlegger. Kanskje blir de hektet på solsystemet litt senere og lærer som en svamp det som ikke kunne brydd dem mindre et halvt år tidligere?

Og så skal man ikke kimse av lek! Barn lærer masse gjennom lek. Og igjen, ang. det sosiale så har jo vi mange barn. De sier selv at det er gøy, for det er alltid noen å være sammen med når de er hjemme. Så akkurat den biten er uansett ikke det største problemet 🙂

Mange er veldig skeptiske til hjemmeundervisning. Men jeg tenker at hvis man zomer litt bort og litt ut fra vår tid, så tenker jeg at skole slik det er i dag egentlig er litt begrensende og at det finne så mange måter å utforske og lære på. Familien er splittet så mye av dagen fordi barn er i barnehage/skole og foreldrene i jobb. Hvor mye tid har man egentlig sammen? Jeg ser ingen ulempe med at barna i samme familie henger med hverandre hele tiden. Jeg synes det bare er flott!
Når det er er ferie fra skolen, har de det så fint sammen og leker og savner ingen andre. Det er veldig godt å se. Det vennskapet søsken danner, varer hele livet!

Om vi går for hjemmeundervisning blir selvfølgelig også opp til det enkelte barnet å avgjøre. Jeg synes at de skal få være med på å bestemme over skolegangen sin.
Vi har jo også to som er under skolealder og det blir spennende å se om vi kommer til å la de begynne på skolen i det hele tatt.

Dersom vi går for hu, så vil jeg at da skal det være noe vi gjør i årene fremover, og ikke som sist, da vi testet det litt. Jeg vil ikke ta barna ut, og så putte dem på skolen igjen sånn ut og inn. Det blir litt ustabilt. Jeg har også tenkt at vi må bestemme det før skolen starter til høsten, for jeg synes det er best å ikke hoppe av mist i skoleåret. Det er ikke noen krise og av og til må det sikkert til, og vi har jo gjort det, men jeg tenker nå at det er best å ikke ta slike avgjørelser midt i et skoleår hvis ikke det er noe spesielt.

…

Følg oss gjerne på Facebook!

 

Share and Enjoy !

0Shares
0 0 0

Comments are closed.