Hvordan vite om barnet lærer det han skal?

Et spørsmål som går igjen for mange som vurderer hjemmeundervisning er spørsmålet:
– Men hvordan vet du om barnet lærer det han skal når han har hjemmeundervisning?

Det første jeg tenker i hodet mitt da er:
Men hvordan vet du at han lærer det han skal når han er på skolen?

Det er et like godt spørsmål. Min erfaring er at når barnet er på skolen, så tror du at han lærer det han skal.
Men du kan ikke være sikker på at det skjer. Skole handler mye om undervisning, mens hjemmeundervisning handler mest om læring.
Så selv om undervisning skjer, så er det ikke sikkert at læring skjer.

Hull til tross for skolegang

Jeg er ikke ute etter å svartmale skolen og si at barn ikke lærer noe på skolen. Jeg sier bare at barn ikke nødvendigvis lærer noe selv om det foregår undervisning. Det kommer jo an på mange ting. Kanskje har barnet vanskelig for å konsentrere seg og ikke får meg seg alt.

I utviklings-samtaler med lærer får foreldrene en pekepinn på hvordan det står til sånn faglig. Men til tross for det, så er det ikke bare enkelt for foreldre å sørge for at det ikke oppstår hull i f.eks. matte.
Jeg kjenner en mor som fant ut at barnet ikke hadde lært klokken enda hun gikk i 7. trinn. Barnet hadde kamuflert at hun ikke kunne den, og hverken skolen eller foreldrene hadde oppdaget det.
Selv har jeg barn som har og har hatt store hull i matte til tross for at de har gått på skolen OG jobbet med matte hjemme. Dette har gjort meg litt skremt, det at jeg ikke visste at det stod slik til.

Til tross for flinke lærere og god undervisning, så er det mange barn som av ulike årsaker ikke lærer «det de skal».
Grunner kan være f.eks. mobbing, diagnoser og konsentrasjonsvansker.
Det er langt ifra alle som går ut av ungdomsskolen med toppkarakterer i alle fag. Så at de fleste sånn sett ikke lærer «det de skal» på skolen, kan man nesten slå fast.

Hvis ditt barn går ut med en 3 i matte, som mange gjør, så tipper jeg du fint klarer å få barnet gjennom ungdomsskolen med en 3er som hjemmeundervist også, for å si det sånn. Trolig bedre.

Man skulle tro at hvis de har lært det de skal så burde de ha 6 i matte. Men slik er det ikke. For noen er matte lett, for andre er musikk lett, for noen er skriving lett, for noen er kjemi lett, for noen er tegning det beste.

Karakterer sier noe, men ikke alt

På skolen blir elevene vurdert i alle disse tingene. De blir sammenlignet med det de er dårligst i med det andre er best i.
Det er bare slik det er. De færreste er superflinke i alt. Så har de da lært alt de skal?

På en måte nei. Men alikevel vil jeg si ja, så lenge de har jobbet jevnt og trutt. Barn lærer det de trenger når de trenger det.
En som går ut med en 2er i matte, kan likevel bli god i matte når tiden er inne og interessen og behovet er på plass.

Dårlige karakterer er et signal om hvorvidt barnet lærer det han skal. Men det sier likevel ikke så mye om hva barnet egentlig kan, for det er veldig mye som ikke vurderes. Det er jo ganske unaturlig at 28 elever er like interessert i samme tema til samme tid.

Unschoolingmiljøet og lesing

I unschoolingmiljøet er det ikke uvanlig at barn ikke begynner å lese før de er 9 år. Jeg leste om en som ikke viste noen spesiell interesse for lesing før han var 13. Men de visste hvordan de leste og kunne bokstavene. Og til gjengjeld, når de først begynte å lese, så leste de romaner, mye større og tyngre litteratur enn mange jenvaldrene. Det var ikke sånn at de startet fra scrach med å lære å lese. De hadde snappet det opp hele veien, men bare ikke hatt behov eller interessen for det før de var litt eldre.

Det er mange små barn som hater leselsker og høytlesning. De blir pushet av foreldre og lærere. Jeg var en av de foreldrene som pushet på et av barna mine til jeg tilslutt innså at vi måtte la det stakkars barnet få være i fred. Jeg ba lærerne slutte å mase om lesing.
Det samme barnet elsker å lese i dag og leser 4 romaner i måneden. Først når vi lot henne være, så løsnet det av seg selv. Folk liker jo ikke å bli kontrollert.

Smash og magisk bygning

Noe lignende skjedde med Eskil. Han går i 5. nå, men hadde hjemmeundervisning i 4. trinn. Han kunne lese før han startet på skolen så lesing var ikke noe problem for ham. Men på skolen var det leselekser han måtte gjøre hjemme, og krysse av og svare på spørsmål og sånt. Han hatet det. Virkelig hatet det. Han hatet ikke å lese, men å bli kontrollert. Han var så lei lekser at han ville ha hjemmeskole. Da han startet med hjemmeskole begynte han å leser bøker selv. Han har lest alle Detektivbyrå 2-bøkene, og flere Amuletten-bøker. Han elsker å lese.
Lærere må jo nesten gi lekser for å vite om eleven får med seg det elevene leser. Men hjemme trenger man ikke det på den måten. Det er jo åpenbart at et barn får med seg det han leser når han frivillig sluker bøker som om det var smash, eller hva?
Jeg fant også ut at etter å ha lest, så gjenfortalte han historien til storebroren som lå i underkøya:)

Dette er et eksempel på at skole ikke er ensbetydende med læring. Man kan lære hvor som helst. Skolen er ikke en magisk bygning der vi kan sende barna våre og så kommer de ut og behersker alt mulig. I noen tilfeller kan barn også miste læringsgleden.
Og igjen, jeg prøver ikke å svartmale skolen, jeg bare deler mine erfaringer. Jeg har jo selv barn som går på skolen og har barn som trives med det.
Jeg sier bare at det finner forskjellige gode måter å sørge for barnas utdanning på.

Konklusjonen

Så konklusjonen er at hvis barnet går på skolen, er det mer en falsk trygghet på at han lærer «det han skal». Kanskje gjør han det, kanskje ikke.
Med hjemmeundervisning vet du i allefall hva dere gjør og du kan la barnet fordype seg i det han selv vil, og MÅ ikke følge en plan med 20 andre elver.
Barnet kan utvikle seg i sitt eget tempo. Om det tar 3 måneder å beherske brøkregning, så kan dere bruke tre måneder istedenfor å måtte hoppe over masse og at det dermed oppstår hull. Du er med hele veien og kan tilpasse.

For noen barn er det ikke like skummelt å si at du ikke forstår, når du sier det til mamma ved kjøkkenbordet, som til læreren i klasserommet.
Det er ikke skummelt å si til mamma eller pappa at du ikke forstår. Da tar vi det sakte helt til det går opp et lys. Når jeg hører «A-Ha», blir jeg veldig glad, for da har det gått opp et lys.

Jeg sier ikke at alle som har hjemmeundervisning blir supergod i matte og behersker alt det der ved utgang av 10. trinn. Men sjansen er stor for at de i allefall kan de de kan, og vet hva de kan, istedenfor å halvveis forstå det meste.

Jeg håper dette belyste spørsmålet om hvorvidt man kan vite om barnet lærer det han skal når han har hjemmeundervisning.

For mer info om Hjemmeundervisning, besøk den offisielle siden til Norsk Hjemmeundervisningsforbund her.
Nhuf har også en offisiell Facebookside, med masse bra stoff!

Følg gjerne Hjemmeskolebenken på Facbook, og du kan også like gruppen for å bli med i diskusjoner og å stille spørsmål.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.