Hjemmeskole vs. Hjemmeundervisning

Ordene hjemmeskole og hjemmeundervisning brukes ofte om hverandre. Jeg gjorde det selv også for inntil et halvt år siden.
Men, det er altså to forskjellige ting.
Jeg føler det er veldig viktig å forklare forskjellen. Hvis mange nå tror at det de har hjemme nå, er hjemmeundervisinig og at det er sånn det er å ha hjemmeundervisning, så tar de helt feil nemlig!

Det som er likt, er at begge deler foregår hjemme. Men det er stort sett den eneste likheten.

Dette er hjemmeskole

Dette er hjemmeskole:
Når en lærer kommer hjem til eleven og underviser hjemme. Dette er ganske sjelden, og kan forekomme ved sykdom etc.
Det mange opplever nå, i disse coronatidene da alle skoler er stengt, er at skolene har opplegg som barna skal gjøre hjemme.
Det er flott å kunne ha digitale plattformer å jobbe fra, sånn at i den situasjonen vi er i nå, så kan man fortsette undervisningen og læreren kan fortsatt fungere som lærer.
Uansett, så er hjemmeskole sånn at barna velger ikke selv hva de skal jobbe med. De får et ferdig uttenkt opplegg som de må forholde seg til til bestemte tider/dager.
Hjemmeskole er å gjøre skole hjemme. Ta med skolen hjem. Det er det som skjer for de fleste nå i dag, i disse coronatider.

Dette er hjemmeundervisning

Hjemmeundervisning er å forholde seg til kompetansemålene, men utover det, er det metodefrihet. Det er foreldrene som står for undervisningen. Her holder jeg på med å planlegge uken for barna.

Med hjemmeundervisning er det sånn at foreldrene er de som står for undervisningen.
Foreldrene tar barna ut av skolen.
Foreldrene må forholde seg til kompetansemålene, men utover det har familien metodefrihet. De kan jobbe mot kompetansemålene på den måten som passer best for barna, som er mest hensiktsmessig ift. læring.
De kan bruke skolebøkene, om de får låne dem fra skolen, eller andre bøker og kilder.

Jeg vet ikke hvordan alle andre hjemmeundervisere gjør det, for det kan variere veldig mye. Men det vi alle har til felles, er at vi er veldig opptatte av våre barns utvikling og utdanning, som alle andre foreldre også er.

Noen har et tilnærmet opplegg som skole hjemme, med timeplan som de føgler ganske slavisk, andre har det litt friere.

Hjemmeundervisning hos oss

Istedenfor å tegne strek mellom ord og bilde, synes de det var morsommere å bruke fysiske ting å plassere ved riktig ord.

De yngste barna våkner tidligst, derfor tar jeg meg av dem først. Det pleier å gå ganske fort. Vi spiser og jobber og leker.
De store skal være igang mellom 10 og 11.
Om vi jobber i 2-3 timer får vi gjort MASSE. Det er som regel nok. Det er ideelt for oss. Men det er ikke alltid vi jobber sammenhengende. Vi kan også ta en runde senere på dagen.
Det er noe av det som er så fint, for det hender jo at jeg har ærend å gjøre på dagtid. De store jentene, som går i 8. og 9. trinn, liker å bli kjørt til biblioteket for å jobbe der. Da har de med seg de de vil jobbe med, i tillegg til at det jo finnes noen fine bøker på biblioteket 🙂

Vi merker at dette er fint for at de skal jobbe selvstendig. Vil de ha pause fra arbeidet, kan de finne seg en krok og bare lese en bok, eller tegne.
Begge deler er jo relevant for kompetansemålene.

Presser aldri

Jeg presser aldri. Jeg tvinger dem ikke til å gjøre noe de ikke vil. Det betyr ikke at noen «slipper unna», det betyr bare at de får være med på å bestemmer hva vi skal jobbe med, og når.
Alle vet at vi må arbeide mot kompetansemålene.
Et viktig nøkkelord er fleksibilitet!
Dette er så fantastisk!
Hvis vi hadde planer om å gjøre matte, men så er humøret absolutt ikke der til å gjøre matte, fordi man får ikke tankene bort fra noe annet spennende, vel, da kan vi godt gjøre matte dagen etter istedenfor.

Vi kan også se på værvarselet og planlegge uken etter været. De fine dagene, gjør vi uteting, og så tar vi det teoretiske når det er møkkadager.
I mai og juni kan vi ha hele stranda for oss selv.

Vi kan starte dagene rolig, uten mas og ha tid til en god prat i senga, noe det ofte er behov for, og da finner jeg ut litt hvordan dagen kan bli. Noen ganger prater jeg med et av barna i en time på morgenen. Det er noe jeg prioriterer.

Jeg bruker historiebøkene, naturfagbøkene og geografibøkene og mattebøkene fra skolen til de store jentene. 2. klassingen min er ikke så begeistret for skolebøkene, så der bruker vi andre kilder. Hva som helst av bøker og nettsteder.

Barnas nysgjerrighet som drivkraft

Så, mange som har hjemmeundervisning får låne bøker fra skolen og bruker dem, men mange ønsker ikke å bruke bestemte bøker i det hele tatt, men arbeider mer utifra barnas interesser hele veien, noe som er en stor fordel og en stor drivkarft. Det går lettere når man bruker denne kraften og denne nysgjerrigheten istedenfor å tvinge dem inn på andre baner.
Det spiller ingen rolle i det store bildet om de er hekta på verdensrommet i 3. eller 6. trinn.

Et nett av kunnskap

Det spiller ikke så stor rolle HVOR man starter på et emne, bare at man starter. Det kan ses på som et stort nett som ligger slett utover. Når du tar tak et hvilket som helst sted på nettet, så vil alt følge med etterhvert uansett.
Dette er spennende. Jeg har erfart at ting jeg ikke trodde var så interessant, har gjort barna hektet på noe og så kan de bare ikke stoppes fra å utforske og finne ut mer. På egen hånd. Det gir dem kroker å henge ting på.

Jeg har også blitt overrasket over hva 2. klassingen har vist interesse og forståelse for.
Samtaler er veldig viktige hos oss. Å snakke om det de selv lurer på er et svært godt sted å starte.



Les gjerne mer om hjemmeundervisning på NHUF`s hjemmesider.

Facebooksiden til bloggen.
Instagram
Snap: Ho Linda

Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.





Share and Enjoy !

0Shares
0 0

Comments are closed.