Jeg hadde jo så store ambisjoner angående julekalenderen til barna i år. Jeg har samlet glass med lokk som jeg skulle bruke. Jeg manglet ikke så mange og tenkte at jeg kom til å komme i mål. Lokkene skulle males i samme farge alle sammen, og glassene skulle fylles med gaver pakket inn i aluminiumsfolie (det er veldig fort gjort å bruke det, for da trenger du ikke teip). Jeg kunne ikke ha malt de tidligere i november, for da hadde jeg ikke alle glassene, og dessuten har jeg født, så jeg har ikke hatt tid til det.

Men så skulle de tre yngste skolebarna ha med seg TO glass hver til skolen! Flaks at jeg i det hele tatt hadde så mange som seks glass, for det hadde jeg nok ikke hatt om jeg ikke samlet til kalender. Vel, så i tillegg til at jeg manglet bare 5 glass, så manglet jeg plutselig 11 glass. Jeg har vært veldig sliten i dag og jeg tenkte at nei, jeg får bare finne på noe annet. Jeg følte at hele min gode plan som jeg hadde gledet meg til, gikk i vasken. Så da var jeg litt lei meg for det. Men jeg har fått vasket den hylle i vinduet da, så nå kan jeg bare ta bort glassene å sette det opprinnelige rotet de opprinnelige tingene tilbake.

Litt senere, på formiddagen skulle mannen hente Julian (12-åringen som brakk håndleddene i høst og som nå trenger fysioterapi) for å ta han med til fysioterapi-timen som jeg hadde avtalt med fysioterapauten. Men så hadde jeg glemt å sende med henvisningen. Sikkert ingen krise. Men ikke bare det, for de kom en time etter avtalen fordi jeg tok feil av tiden. Så sliten og full av barseltårer som jeg var følte jeg bare for å melde meg ut av alt for en liten stund.

I går sa jeg til en ung kvinne som venter sitt første barn, at når hun føder så må hun i tiden etter det, hvile så mye hun kan, for hun kan det og jeg sa at da MÅ du gjøre det. Ikke gjør noe annet enn å kose deg med barnet og hvile. Jeg sa at jeg kan ikke det, for jeg har så mange barn nå og de må hentes på skole og lekser skal gjøres, men du som kan hvile deg, gjør det!

Mika er 3 uker i dag, og i dag er jeg litt lei meg. Tiden går så fort og jeg er lei meg for at jeg ikke har fått hvilt meg så mye siden fødselen. Jeg er så lei av avtaler jeg har her og der nå og mannen har en sånn jobb at han er stuck inne i lyd-studiet sitt fra 14 til 18, så da MÅ jeg ta alt som er den tiden.
Mika har begynt å smile, hvilket betyr at tiden som helt helt nyfødt er over. Tiden da kun jeg har den unike kontakten med han fordi jeg har hatt han i magen og fordi jeg ammer han. Jeg elsker den tiden, og den går så fort og jeg får ikke nytt den så mye som jeg ønsker. Jeg vil helst bare holde han hele tiden og se på han og ha hodet hans i halsgropa å kjenne det varme lille hårete hodet hans! Og ikke minst kjenne babylukta!

Da jeg hentet barna på skolen i dag, dro jeg innom Fretex, og der fant jeg en kul stol som jeg kjøpte. Den passer ikke sammen med den brune skinnsofaen (som jeg ønsker å bytte ut så fort jeg finner noe annet jeg har råd til), men stolen skal en etage ned. Der vil den stå fint!

De hadde også nye uåpnede pakker med julekuler og glitter. Jeg husket at i fjor da vi skulle pynte juletreet, hadde vi så lite pynt, så da bestemte jeg meg for å kjøpe litt pynt på Fretex. De hadde lilla, sølv, gull og røde kuler. Og gull og sølv-glitter. Da ble det jo så vanskelig! Jeg liker gull og rødt. Men hvorfor ikke ta en vri å gå for lilla og sølv? Men jeg vil ikke ha et sånt «moderne» juletre egentlig, som ser ut som et juletre fra et kjøpesenter der all pynten passer perfekt. Jeg liker å ha juletrepynt fra tidligere år og helst noe som barna har laget, så det ble gull og rødt:)

Eldstejenta lagde middag i dag så jeg bare kunne sitte å holde babyen min. Etter middagen, dro mannen og jeg ut for å handle julekalendere, det ble noe ferdig og noe som må pakkes inn. Men jeg senker ambisjonene og det får bli som det blir. En venn av meg har en slags evighetskalender, kanskje jeg skal ta på kopiere den?