JEG TAR GJERNE TI BARN

Når jeg først blir syk, og det er ikke ofte, men da blir jeg skikkelig syk! Sånn som nå. Det startet torsdag kveld. Fredag, lørdag og søndag var jeg komplett sengeliggende med den verste hodepinen jeg noen gang har hatt.
Jeg har grått, jeg har hylt og skreket i smerte.
Jeg ropte til Gud om at hvis han bare ville ta bort hodepinen min så skulle jeg gjøre alt han ville jeg skulle gjøre, om det så er å få 10 barn til.
Mye heller 10 fødsler enn den hodepinen!

Det var som om jeg hadde knivblad inni hodet. Jeg kunne ikke ta på hodet mitt for da gjorde det vondt, alle puter var for harde å ligge på og jeg fikk vondt. Men jeg orket jo ikke å sitte oppreist hele tiden heller, for jeg hadde jo ikke krefter. Jeg drømte om en marengs-pute.
«Jeg vil legge hode mitt i marengs» sa jeg til mannen
«Men det er jo stivt og ekkelt » kommer det fra den andre kanten.
«FØR den stekes da vettu»!
Jeg ønsket meg en lite sky av en pute jeg kunne ha hodet mitt på, som ikke trykket noe sted så jeg fikk vondt.

Jeg tok også sterke smertestillende hele tiden. For sterke til at jeg kunne amme. Så da ble jeg jo så himla sprengt!

Jeg har drukket litervis med te med frisk ingefær og honning og tatt noen mirakelkaplser fra moren min.

Hodepinen avtok søndag kveld. Og da hadde jeg «bare» fryktelig vondt i begge mandlene. Hurra. Klarer ikke svelge. Dritsulten. Jeg har lyst til å kjøre hånda ned i halsen å røske ut mandlene. Hva skal jeg med de? Det byr bare på problemer! Jeg skulle egentlig kanskje fjernet de i sommer, men jeg turte ikke. Pysa!
«Jeg tror heller jeg vil ha betente mandler nå og da i resten av mitt liv jeg. Det er mye bedre. Det er jo ikke såååå ille». Eh…

Nei, nå skal jeg se om det er mulig for meg å få med meg noen av juleavslutningene denne uken.

Og stakkars de som har måttet holde ut med meg de siste dagene. Kanskje jeg får lage en deilig middag til dem så de vet at mamma er nesten tilbake. Men jeg er jo ikke frisk ennå. Så den middagen blir ikke i dag.

Jeg kjenner at en snørrete forkjølelse driver å melder sin ankomst og jeg velkommer den så mer enn gjerne. Kjør på! Alt annet enn hodepine.

Det er noe jeg har savnet så veldig disse dagene jeg har vært syk, og det er babyen min. Jeg er vant til å bære ham og stelle ham og kose ham og mate ham og amme ham. Men det har jeg ikke fått gjort. Og det har jeg savnet så veldig.
Og jeg ser på han at han prøver å åle seg bort til meg, prøver å kjempe seg til meg når han sitter på fanget til noen ved siden av. Jeg har bare klart å holde han korte perioder av gangen.

Men nå skal jeg klarer å stelle mer med han.

Og de julekakene jeg kanskje skulle ha lagd vet jeg ikke helt hva det blir med. Men jeg kan i alle fall sette på julemusikk.

Adventsstake har vi også, med både lilla og røde lys 🙂

Fine adventsstaken har nå to røde, et gult og et lilla lys. Sånn blir det :) Nissene i vinduet i bakgrunnen står på hodet eller ligger å slapper av. Her tar vi det helt med ro :)

Fine adventsstaken har nå to røde, et gult og et lilla lys. Sånn blir det 🙂 Nissene i vinduet i bakgrunnen står på hodet eller ligger å slapper av. Her tar vi det helt med ro 🙂

Og de ti barna blir ikke noe av, for jeg sa på LØRDAG at jeg gjør hva som helst for å bli kvitt hodepinen, men måtte vente helt til søndag. Og da gjelder det ikke dessverre.

Til alle dere der ute som er syke i en eller annen grad: Jeg ønsker dere en riktig god jul og god bedring!

Linda

Følg gjerne bloggen på facebook 🙂 

 

 

Share and Enjoy !

0Shares
0 0

2 Comments:

  1. Huff, høres ut som et skikkelig migrene anfall 🙁 Kanskje be om migrene medisiner?

    Håper formen stiger snart 🙂 Masse god bedring til deg <3

  2. Oj Oj! Stakkars deg! Hodepine er noe av det verste jeg vet også. Ja, heller en ekstra barnefødsel enn migrene.
    Håper du raskt blir helt frisk!

Comments are closed